
Foto: Claudio Castello
- – Ensomheten rammer, uansett bakgrunn - 11.02.2026
- Norsk-brasiliansk OL-håp bar flagget på San Siro - 11.02.2026
- Hkeem tilbake med ny singel - 10.02.2026
Styrelederen kom til Norge i 1984 sammen med familien, og bodde først på Kampen.
– Så flyttet vi til Tøyen og etter hvert til Grønland, som på den tiden var i ferd med å bli “Lille Karachi”. Oslo var en helt annen verden. Klima- og kulturforskjeller var store, og jeg husker spesielt at det var så få folk å se i gatene sammenlignet med der jeg kom fra, sier han til Utrop.
– Hvordan har din yrkesvei og din interesse for sosialt arbeid utviklet seg?
– Jeg utdannet meg først innen IKT fordi data var veldig populært på 80-tallet, men har senere tatt videreutdanning i kriminologi og sosialt arbeid.
Aktiv i organisasjoner
Tahir har vært aktiv i organisasjonslivet i hele sitt liv.
– Allerede i 1986 var jeg med på å arrangere den første fotballturneringen for innvandrergutter på Ekeberg. Siden har jeg jobbet 12 år i Konfliktrådet og de siste 25 årene som leder for ungdomsansvarlig i Bydel Grorud. For meg er frivillig arbeid veldig givende – jeg har for eksempel arrangert julaften for alle som trenger en alternativ arena de siste 18 årene.
Norsk-pakistaneren leder nå Nettverk for multikulturelt sosial arbeid (NMS), og har et klart formål bak organisasjonen.
– Vi opprettet nettverket i desember 2020. Målet var å ha en organisasjon som jobber for alle, også for nordmenn. Styret vårt består i dag av både nordmenn og personer med minoritetsbakgrunn.
Generasjonsskifte og klassereise
Som styreleder fungerer han som et bindeledd til det offentlige. Tahir ser mange endringer i det norske samfunnet siden han ankom Norge.
– For meg er den største forskjellen generasjonsskiftet i minoritetsbefolkningen. Førstegenerasjonen som kom var arbeidere i lavstatusyrker, og i dag ser vi at etterkommerne deres er språkmektige og jobber i alle deler av samfunnet som lærere, sykepleiere, pedagoger og økonomisjefer. Det er en veldig positiv utvikling.
Fokus på eldre
Samtidig blir førstegenerasjonsinnvandrerne eldre. Stadig flere har behov for seniorsentre og eldreomsorg.
Sammen med frivilligledere er Tahir i gang med å åpne Norges første seniorsenter med flerkulturelt fokus.
– For oss har prosessen vært lang. Vi har snakket om behovet i mange år, men det var først i fjor vi sendte et formelt brev til Bydel Stovner. Vi ble positivt overrasket over hvor seriøst de tok oss og at de inviterte til dialog med en gang.
Ukeåpent
Han mener det skjer endringer i hvordan innvandrere ser på eldreomsorg.
– Selv om mange innvandrermiljøer har et sterkt ønske om å ta vare på de eldre hjemme er det usikkerhet om familiene faktisk klarer dette i praksis i dagens samfunn. Tradisjonen er familiene har tatt seg av de eldre, men nå er de nye generasjonene godt integrert i alle deler av arbeidslivet, noe som også endrer forutsetningene for eldreomsorgen.
For ham og de andre NMS er drømmen å kunne ha et senter som er åpent sju dager i uka med tilbud fra morgen til kveld.
– Ensomhet er den største sykdommen, uansett bakgrunn. Behovet er stort, og vi får henvendelser fra folk i andre bydeler og kommuner som følger med på det vi gjør. Selv om mange i minoritetsmiljøer ønsker å ta vare på sine egne eldre, er det usikkert om de faktisk klarer det i praksis. Uansett trenger de eldre en arena for sosialisering og aktivitet.






