Norsk-pakistaneren har siden høsten 2024 ventet på svar i en søknad om familieinnvandring for sin kone, som bor i Pakistan.
Advokaten til mannen sier lange saksbehandlingstider er et stort problem for ektefeller som søker familiegjenforening.
Overfor Utrop opplyser han at han har bedt utlendingsmyndighetene om at saken gis umiddelbar prioritet og at intervju gjennomføres så snart som mulig.
– Ektefellene har et felles barn, født i 2025. Familien er per i dag de facto delt mellom Norge og Pakistan, med betydelige menneskelige belastninger for både foreldre og barn.
Avslo prioritet
Advokaten fremmet høsten i fjor en anmodning om prioritering, med henvisning til at søkeren var gravid og at paret ventet barn. Likevel avslo politiet forespørselen.
I avslaget viste politiet til prinsippet om «forutsigbar og lik behandling», og varslet samtidig at nye anmodninger om prioritering ikke ville bli besvart.
– Oslo politidistrikt avslo i oktober å gi saken prioritet og varslet samtidig at ytterligere anmodninger om prioritering i utgangspunktet ikke ville bli besvart.
– Til tross for flere purringer og en ny prioriteringsanmodning høsten 2025, er det fortsatt ikke gjennomført intervju eller satt opp konkret intervjutid.
– Familie holdes fra hverandre
Ifølge advokaten får passiviteten alvorlige konsekvenser for familien.
– Ektefeller og felles barn holdes atskilt over tid. Det er godt dokumentert at søker var gravid da det først ble bedt om prioritet, og at paret nå har et lite felles barn.
– Når en familie holdes adskilt over lang tid som følge av offentlige myndigheters saksbehandling, innebærer dette et inngrep i familielivet.
Advokaten mener også bruken av politiintervju bør begrenses til saker hvor det faktisk er nødvendig.
– Dette vitner om en innvandringspolitikk der innvandringskontroll og køhåndtering prioriteres over effektiv realisering av grunnleggende rettigheter.
– Familien er i praksis delt, med store menneskelige belastninger for både foreldre og barn.
– Vært en påkjenning
Overfor Utrop sier advokaten at saken har vært en påkjenning for hans klient, særlig ventetiden på avklaring fra UDI.
– Utgangspunktet i saker om familieinnvandring er at man må søke om og få innvilget oppholdstillatelse før innreise til Norge, jf. utlendingsloven § 56 første ledd. Lange behandlingstider vil derfor normalt få konsekvenser for søkernes mulighet til å utøve familieliv, i alle fall i Norge.
Han peker også på at mange saker om familieinnvandring berører barn.
– Sakene må prioriteres. Det følger blant annet av barnekonvensjonen. Utlendingsmyndighetenes praksis med svært lange behandlingstider sikrer verken oppfyllelse av Grunnloven eller barnekonvensjonens krav om å vektlegge barnets beste.
Sjekker familierelasjoner
Advokaten sier han har forståelse for at UDI, UNE og politiet har begrensede ressurser, men mener dette ikke kan gå på bekostning av grunnleggende rettigheter.
– I en andel av sakene om familieinnvandring beslutter UDI at det skal gjennomføres intervju med søkeren og/eller familiemedlemmet i Norge det søkes om familieinnvandring til (referansepersonen). Slike intervjuer gjennomføres av politiet eller utenriksstasjon. Hos politiet er det som regel referansepersonen i Norge som intervjues. Grunnene til at det er behov for intervju kan blant annet være behov for nærmere sjekk av identitet og familierelasjoner, vurdering av mulig tvangsekteskap, eller for avklaring av spørsmål om omgåelsesekteskap eller foreldreansvar for barn. I familiegjenforeningssaker med ektefelle fra asiatiske land, er praksisen at det gjennomføres et slikt intervju.
Samtidig mener han ventetiden er problematisk.
– Ventetidene gjør at den totale behandlingstiden i et stort antall familieinnvandringssaker hos UDI blir altfor lang og ikke oppfyller kravene i forvaltningsloven § 11 a. I saker hvor ektefellene er adskilt mens de venter på UDIs behandling, kan lange behandlingstider også innebære risiko for brudd på retten til familieliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).
Langvarig usikkerhet
Leder i MiRA-senteret, Khansa Ali, sier til Utrop at hun kjenner til flere lignende saker.
– Vi møter jevnlig kvinner og familier som står i slike situasjoner. De lever i langvarig usikkerhet mens de venter på svar om de kan leve sammen med sine nærmeste.
Sakstrenering er ikke noe nytt, sier hun:
– Sivilombudet dokumenterte allerede i 2022 at saksbehandlingstiden i familiegjenforeningssaker var for lang, og uttrykte særlig bekymring for barna som rammes når familier holdes adskilt over tid. Bekymringen er fortsatt høyst relevant.
Kritisk til krav
Ali mener det mest bekymringsfulle er at problemene vedvarer til tross for at de har vært kjent i flere år.
Hun viser ikke bare til familiegjenforeningssaker, men også til andre områder i utlendingsforvaltningen, blant annet søknader om permanent opphold.
– Vi er sterkt kritiske til flere av kravene som stilles for å få permanent opphold, særlig botidskravet. Etter vår erfaring kan dette gjøre det svært vanskelig for kvinner i voldelige forhold å bryte ut av relasjonen. Vi ser at at mange lever i langvarig usikkerhet om sin egen fremtid og rett til å bli i landet.
Strammer inn
I regjeringens handlingsplan Plan for Norge foreslås flere innstramninger i innvandringspolitikken, blant annet knyttet til familiegjenforening.
– Innvandringspolitikken må stemme med samtiden. Nå er det riktig med en tydeligere og strammere innvandringspolitikk, sa statsminister Jonas Gahr Støre under lanseringen i desember.
Regjeringen vurderer også strengere språkkrav.
– Vi vil også vurdere å stramme inn regelverket for å sikre at de som får familiegjenforening kan forsørge seg selv og lærer seg norsk, sier justisminister Astrid Aas-Hansen.
Ulike grunner for ventetid
Utrop har kontaktet Utlendingsdirektoratet (UDI), som sier de ikke kan kommentere enkeltsaker uten samtykke fra søkeren.
Saber Baili, enhetsleder i Opphold, uttaler seg på generelt grunnlag om saksbehandlingen.
– UDI er kjent med at ventetiden i enkelte saker om familieinnvandring kan være lang, og vi har forståelse for at dette kan være krevende for familier som venter på å bli gjenforent.
Han peker på at behandlingstiden kan variere av flere grunner.
– I noen tilfeller skyldes det forhold i den enkelte saken som gjør at vi må undersøke den nærmere, for eksempel knyttet til identitet, familierelasjoner eller andre opplysninger som må avklares før vedtak kan fattes.
Varierende saksbehandling
– Hvordan skal saksgangen gå raskere?– Vi arbeider kontinuerlig med tiltak for å effektivisere saksbehandlingen i porteføljen. Blant annet har vi tatt i bruk nye løsninger som automatiserer vurderingen av enkelte vilkår i søknadene.
Utrop har kontaktet Jussbuss for tilsvar, uten å lykkes.
Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev
