Foto: Pixabay
Dette viser en ny analyse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn.
Statistikken peker på at særlig barn og unge i disse gruppene leser mer bøker på fritiden enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn.
Viktige biblioteker
Bibliotekene spiller en sentral rolle i denne utviklingen. Ifølge SSB oppgir rundt seks av ti personer med innvandrerbakgrunn at de har besøkt bibliotek i løpet av det siste året. I befolkningen generelt er andelen rundt fire av ti.
Bibliotekene fungerer dermed ikke bare som steder for boklån, men også som møteplasser, læringsarenaer og steder for lekser og studier.
Folkebibliotekene er en av de viktigste kulturarenaene for personer med innvandrerbakgrunn
Barn og unge mest aktive
SSBs analyse viser at boklesing står særlig sterkt blant barn i alderen 9 til 15 år med innvandrerbakgrunn. Denne gruppen oppgir oftere enn andre at de leser bøker i fritiden.
Forskerne peker på at både skolemotivasjon, foreldres forventninger og god tilgang til bibliotek kan være forklaringer. Samtidig er barn og unge generelt de mest aktive kulturbrukerne i befolkningen.
Små forskjeller i kulturbruk
Rapporten viser også at forskjellene i kulturbruk mellom personer med og uten innvandrerbakgrunn ofte er mindre enn mange tror. På flere områder – blant annet kinobesøk – er deltakelsen omtrent like høy. Kulturarenaer hvor personer med innvandrerbakgrunn deltar mindre er blant annet kunstutstillinger, teater og enkelte museer.
Forskerne peker på at slike forskjeller kan henge sammen med økonomi, tilgjengelighet, språk og kjennskap til kulturtilbudene.
En stadig større del av publikum
Personer med innvandrerbakgrunn utgjør en stadig større del av Norges befolkning, og dermed får også deres kulturbruk større betydning for utviklingen av norsk kulturliv.
Rapporten viser at mange av de mest populære kulturarenaene – særlig bibliotek og boklesing – fungerer som felles møteplasser på tvers av bakgrunn.
Kulturarenaer kan bidra til å bygge fellesskap i et mangfoldig samfunn.
– Interessante tall
Forfatter, forsker og medlem av Lesekommisjonen, Veronica Salinas, kaller tallene interessante overfor Utrop.
– Tallene tyder på at barn og unge med innvandrerbakgrunn faktisk er blant dem som leser mest bøker i Norge i dag. Spesielt jenter mellom ni og 15 år skiller seg ut – ni av ti i denne gruppen oppgir at de har lest minst én bok det siste året. I snitt leser de rundt 18 bøker årlig.
Statistikken viser også at barn og unge med innvandrerbakgrunn bruker biblioteket mer enn andre. I 2023 hadde rundt 85 prosent av dem lånt bøker der det siste året.
– Som forfatter med innvandrerbakgrunn, og som mor til en gutt som er halv argentinsk og halv norsk og en skikkelig lesehest, gir disse tallene meg håp. Her kan det tyde på at bøker fortsatt er viktige rom for identitet, språk og fantasi for mange barn som vokser opp mellom flere kulturer.
Viktig å speile leserne
– Hva tenker du om den fortsatte underrepresentasjonen av forfattere med innvandrerbakgrunn?
– Vi må se på hvilke historier som finnes tilgjengelige. Hvis mange av de mest ivrige leserne har innvandrerbakgrunn, kan man også spørre seg om litteraturen i stor nok grad speiler erfaringene deres. Jeg tenker på representasjon. For meg virker det viktig at barn både kan møte nye verdener i bøker og kjenne igjen noe av seg selv.
Salinas understreker også bibliotekenes rolle som inkluderende kulturarenaer.
For mange familier er biblioteket et sted der litteratur er tilgjengelig uavhengig av økonomi eller bakgrunn.
– For meg som skriver for barn, er dette en påminnelse om hvor viktig det er å ta leserne på alvor. Barn leser mer enn vi kanskje tror – og de kommer fra mange ulike steder.
Fakta: Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn
• 60 % av personer med innvandrerbakgrunn besøkte bibliotek siste år.
• I befolkningen ellers er andelen rundt 40 %.
• Barn og unge (9–15 år) med innvandrerbakgrunn leser oftere bøker på fritiden enn jevnaldrende uten innvandrerbakgrunn.
• Rundt 4 av 10 oppgir at de har vært på kino det siste året – omtrent samme nivå som i resten av befolkningen.
• 27 % har besøkt museum det siste året.
• 16 % har vært på kunstutstilling.
• 11 % har vært på teater eller musikal.
• Personer med innvandrerbakgrunn utgjør rundt 20 % av befolkningen i Norge.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB), Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn 2025.
