Foto: Another World Entertainment
Den prisbelønte og evigaktuelle filmskaperen (77) konstaterer overfor TT at Kafkas litteratur og hans bilde av det totalitære samfunnet blir stadig mer relevant:
– Han så hvordan loven var vilkårlig og autoritær – hvordan den ikke hadde noe med rettferdighet å gjøre og hvordan institusjonene behandler mennesker som skyldige fra starten av. Vi begynner å føle at virkeligheten er mot oss.
Dystopi selger
Da Donald Trump ble tatt i ed som USAs president første gang i 2017, skjøt George Orwells «1984» (1949) til topps på bestselgerlistene. Også dystopiske romaner som Margaret Atwoods «Tjenerinnens beretning» (1985) og Sinclair Lewis «Det kan aldri hende her» (1936) fikk en ny oppblomstring.
Også Franz Kafkas «Prosessen» (1925) økte i popularitet, ifølge Agnieszka Holland.
– Det viser at vi leter etter en slags forklaring på det som skjer og som gjør oss redde, sier hun.
Fortsatt aktuell
Holland er en av Polens mest suksessrike film- og TV-regissører, med en rekke internasjonale priser og tre Oscar-nominasjoner på merittlisten.
I 2023 laget hun en film om hvordan hjemlandet taklet flyktningkrisen, kalt «Green Border». På premieren i Polen måtte hun ha livvakt, mens filmen fikk juryprisen i Venezia, der den var nominert til Gulløven. Den var å se på norske kinoer i 2024.
Nå melder hun seg med en ny film kalt «Franz», en ukonvensjonell, biografisk film om nettopp Franz Kafka (1883-1924), kinoklar i Norge i oktober etter å ha gått runden på filmfestivaler verden over.
«Lærte å kjenne» Kafka
Selv begynte Holland allerede som tenåring å lese den østerriksk-tsjekkiske forfatteren. At Kafka kom fra Praha, var en viktig grunn til at Holland selv begynte å studere der. For henne var han alltid til stede, både i det profesjonelle og private.
– Jeg leste alt som var tilgjengelig i Polen, ikke minst brevene hans, og jeg følte at jeg lærte ham å kjenne og at jeg forsto ham.
Kafka var i mange år nesten ukjent i det daværende Tsjekkoslovakia, ikke minst fordi det kommunistiske regimet stempler ham som en «degenerert borgerlig forfatter».
Da landet ble fritt, innså man at navnet Kafka var inntektsbringende, og i dag finnes det en stor turistindustri rundt ham.
Ikke «sannheten»
Deler av dette skildres i «Franz», som blander fiksjon og dokumentariske bilder. Holland bryter også den fjerde veggen og lar personer se inn i eller snakke direkte inn i kameraet til publikum.
Selv ville Holland unngå å lage en «konvensjonell og kjedelig» biografisk film som utgir seg for å vite sannheten om hovedpersonen.
– Jeg tror ikke det er mulig å vite sannheten om noen, det gjelder også meg selv. Men vi kan late som. Så jeg liker når man ikke later som man gir et objektivt bilde av noens liv, men bare går inn i det, sier hun.
«Uforutsigbar» film
Bak seg har Agniezska Holland filmer og TV-serier som «Bitter Harvest» (1985), «Jøde i Hitlerjugend» (1991), «Den hemmelige hagen» (1993), miniserien «Rosemary’s Baby» (2014) og altså «Green Border» (2023).
«Franz» beskrives som «en levende, poetisk og uforutsigbar film som hopper mellom ulike virkelighetsnivåer i en visuell reise inn i sinnet til en av historiens mest gåtefulle forfattere».
En sentral tematikk i forfatterskapet til Kafka – som egentlig ønsket alle manuskriptene sine brent ved sin bortgang – er det moderne menneskets eksistensielle angst og fremmedgjøring. Begrepet «kafkask» har gått inn i ordbøkene som «noe som virker absurd og meningsløs; som i et mareritt», ifølge Bokmålsordboka.
Kjente verk er blant annet «Prosessen» (1925), om Josef K. som blir arrestert uten å få vite hvorfor, «Forvandlingen» (1915), om en mann som våkner og har blitt til et insekt, og «Slottet» (1926), om menneskelig fremmedgjøring og absurd byråkrati.
