Foto: Illustrasjonsbilde
- Ingen dommer for kjønnslemlestelse – eksperter peker på systemsvikt - 09.04.2026
- Flere muslimske privatskoler etableres i Vesten - 09.04.2026
- EU-rapport slår alarm om demokratisk tilbakegang - 09.04.2026
Kjønnslemlestelse er straffbart i Norge, men ingen blitt dømt siden loven trådte i kraft på 1990-tallet. En ny gjennomgang av politiets arbeid viser at sakene ofte stopper opp før de når retten.
En hovedårsak er at mange av overgrepene skjer i utlandet, ofte i foreldrenes opprinnelsesland. Dette gjør det vanskelig å fastslå både hva som har skjedd – og hvem som har ansvaret.
Selv om praksisen er ulovlig, er det ikke nok at et barn er kjønnslemlestet for å dømme noen. Det må bevises hvem som har utført eller medvirket til handlingen, og at det skjedde etter at familien fikk tilknytning til Norge.
Har vi nok kunnskap?
Flere fagmiljøer mener mangelen på dommer ikke nødvendigvis betyr at problemet ikke finnes. Advokat Cecilia Dinardi skriver i en Facebook-post at lovverket i praksis er vanskelig å håndheve.
– Kjønnslemlestelse er en grov voldshandling med potensielt livslange fysiske og psykiske konsekvenser. Det må også forstås som en form for seksualisert vold. Da må vi spørre oss om vi har nok kunnskap og et godt nok informasjonsgrunnlag.
Utrop intervjuet tidligere i år Wolela Haile, daglig leder for organisasjonen Tverkulturell helseinfo. Antallet i Norge som er kjønnslemlestet er vanskelig å vite.
– Statistikk fra 2013 sier rundt 17.300, men den er basert på statistikk over hvor mange som kommer fra land hvor kjønnslemlestelse er vanlig.
Forsker Ragnhild Elise B. Johansen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), vil ha bedre medisinsk kompetanse.
– I Sverige og i flere andre europeiske land er det etablert et nasjonalt ressurssenter med tverrfaglig kompetanse med psykologer, sosiologer, gynekologer, sexologer og kirurgi. Det burde vi også hatt i Norge.
