Profesjonelt oversatte spørreskjemaer er ikke nødvendigvis nok for å sikre god kartlegging av smerter hos pasienter med innvandrerbakgrunn. Det viser ny forskning fra professor Lise-Merete Alpers ved VID vitenskapelige høgskole og Ingrid Hanssen ved Lovisenberg diakonale høgskole.
Studien undersøker hvordan pasienter med minoritetsbakgrunn opplevde å fylle ut standardiserte spørreskjemaer om smerter, helse, funksjonsevne, angst, depresjon og kroppslige plager. Skjemaene var oversatt til pasientenes morsmål. Likevel oppstod det misforståelser.
Ville undersøke om skjemaene faktisk ble forstått
Studien ble gjennomført ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus. Bakgrunnen var at helsepersonell erfarte at det kunne være vanskelig å kartlegge smerte hos pasienter uten tilstrekkelige norskkunnskaper, også når tolk ble brukt.
– Vi ønsket å undersøke hvordan pasienter med innvandrerbakgrunn erfarte å fylle ut spørreskjemaer for å kartlegge smerte som var oversatt til deres morsmål. Vi ville også undersøke om skjemaene var tilpasset pasientenes språk og kultur, sier professor ved VID, Lise-Merete Alpers i følge en pressemelding.
Forskerne oversatte seks ulike skjemaer til polsk, urdu, somali og arabisk. Skjemaene skulle blant annet kartlegge funksjonsevne, hvor pasienten hadde smerter, hvordan smerten varierte over tid, generell helse, angst, depresjon og andre kroppslige plager.
– Vi oversatte seks av disse til polsk, urdu, somali og arabisk. Skjemaene kartla funksjonsevne, hvor pasienten hadde smerter, hvordan smerten varierte over tid, generell helse, angst og depresjon og andre kroppslige plager og symptomer, forklarer Alpers .
Forskningsartikkelen beskriver seks skjemaer, blant annet Modified Oswestry Disability Index, kroppsskisse for smertelokalisering, smertekarakteristikk, EQ-5D-5L, Hopkins symptom checklist-25 og Bodily Distress Syndrome. Skjemaene ble oversatt etter en såkalt fram- og tilbakeoversettelse, der profesjonelle oversettere først oversatte fra norsk til målspråk, før andre oversettere oversatte tilbake til norsk for å kontrollere innholdet.
Tolv pasienter intervjuet
Tolv pasienter deltok i studien: tre med polsk, tre med somali, tre med urdu og tre med arabisk som morsmål. De hadde bodd i Norge mellom fire og 46 år, og var mellom 30 og 73 år. Utdanningsnivået varierte fra ingen formell skolegang til universitetsutdanning. Én av deltakerne var analfabet og fikk spørsmålene lest opp av tolk.
Etter at pasientene hadde fylt ut skjemaene, ble de intervjuet. Forskerne gikk gjennom spørsmålene sammen med dem for å undersøke hvordan de hadde forstått dem.
Da kom det fram at flere enten hadde hoppet over spørsmål de ikke forstod, misforstått spørsmål eller vært usikre på om de hadde valgt riktig svaralternativ.
Når pasienten misforstår spørsmålet, kan helsevesenet også misforstå smerten.
Misforsto vanlige begreper
Et av funnene er at ord og begreper som kan virke enkle for helsepersonell, ikke nødvendigvis blir forstått på samme måte av pasientene.
En pasient trodde for eksempel at «kilometer» handlet om tid da hun skulle svare på hvor langt hun kunne gå. Flere misforsto også begrepet hyperventilasjon, og tolket det som et rent fysisk problem, for eksempel å bli andpusten etter å ha gått langt.
I artikkelen beskrives også en pasient som lurte på om angst og depresjon var det samme. En somalisk deltaker forklarte at for mennesker som aksepterer skjebnen og lever nær Gud, kan spørsmål om mental tilstand være vanskelige å forstå.
Forskerne understreker at dette ikke bare handler om språk. En tekst kan være korrekt oversatt, men likevel ikke være forståelig i den kulturelle sammenhengen den skal brukes i.
Spørsmålene passet ikke alltid
Flere pasienter opplevde også at spørsmålene og svaralternativene ikke passet til deres situasjon.
Et spørsmål om helsetilstanden «i dag» ble vanskelig for pasienter med smerter som varierer mye i løpet av dagen. En pasient med fibromyalgi, leddsmerter og hodepine forklarte at smertene kom i bølger, og at hun derfor strevde med å velge ett svaralternativ.
Andre mente at skjemaene ikke fanget opp hele situasjonen deres. En pasient med smerter i én arm lurte på om et spørsmål om tunge løft gjaldt den vonde armen eller kroppen generelt. En annen pasient forklarte at smertene i seg selv ikke påvirket seksuallivet, men at smertemedisinene gjorde det.
– Flere ble frustrerte over spørsmål de mente var irrelevante, slik som spørsmål om depresjon og angst når hovedproblemet var sterke smerter, sier Alpers.
Psykisk helse, sex og selvmord opplevdes som tabu
Studien viser også at enkelte temaer var vanskelige å svare på.
Spørsmål om psykisk helse, selvmordstanker og seksualliv ble av flere opplevd som for personlige eller tabubelagte. Noen lot slike spørsmål stå ubesvart. Andre mente det var positivt at temaene ble tatt opp, fordi det kunne gi mulighet til å få hjelp.
Forskerne fant også at kjønn kunne ha betydning. Noen pasienter opplevde det som vanskelig å snakke om selvmordstanker eller seksuelle problemer dersom helsepersonell eller tolk hadde et annet kjønn.
Samtidig varierte holdningene. Én deltaker mente spørsmål om seksualliv var helt naturlige fordi de handlet om smerte, mens en eldre gift kvinne beskrev temaet som sensitivt og noe hun ville holde for seg selv.
Mange skjemaer ble for mye
Forskerne fant også at mengden skjemaer i seg selv kunne være et problem.
Seks ulike skjemaer med mange spørsmål kan være krevende for alle pasienter med langvarige smerter. For personer med lite skolegang eller svake leseferdigheter kan oppgaven bli overveldende.
En deltaker uttrykte det slik i studien:
– Det er så mange spørsmål her. Så mange ord.
Flere reagerte også på at de måtte svare på nesten like spørsmål flere ganger. En annen deltaker sa:
– De samme spørsmålene igjen og igjen … Jeg har hatt ryggsmerter i tre år og de samme spørsmålene hver gang.
Kan gi dårligere behandling
Langvarige smerter er mer utbredt blant innvandrerbefolkningen, og smertene kan være mer alvorlige. Samtidig er det mer utfordrende for helsepersonell å kartlegge smerter hos pasienter med en annen kulturell og språklig bakgrunn.
Forskerne peker på at feil eller mangelfulle svar i slike skjemaer kan få konsekvenser for behandlingen. Skjemaene brukes nemlig som grunnlag for å lage tilpassede behandlingsplaner. Dersom pasienten misforstår spørsmålene, eller lar være å svare på viktige temaer, kan helsepersonell få et ufullstendig bilde av pasientens situasjon.
I artikkelen konkluderer forskerne med at kulturell, religiøs og utdanningsmessig bakgrunn påvirker hvordan symptomer uttrykkes og hvordan spørsmål forstås. Spørsmål som oppleves som for private eller tabubelagte, kan bli ignorert. Hvis dette ikke fanges opp, kan det føre til alvorlig svekkede behandlingsresultater.
– Må ha tid til å forklare
Alpers mener helsepersonell må få bedre kunnskap om hvilke spørsmål og temaer som ofte skaper problemer.
– For å sikre mer pålitelige svar på slike spørreskjemaer, er det viktig at helsepersonell har kunnskap om hvilke temaer som ofte skaper problemer, påpeker Alpers.
Hun mener også at pasientene må få bedre forklaringer før de fyller ut skjemaene.
– De må også ha tid til å forklare hensikten med spørsmålene og skjemaene. I tillegg må de kunne oppklare eventuelle misforståelser, sier hun.
Forskerne anbefaler at helsepersonell snakker med pasientene før skjemaene fylles ut, forklarer hvorfor spørsmålene er viktige, og gjør det tydelig at noen spørsmål kan oppleves private. Etterpå bør helsepersonell avklare misforståelser og spørre om pasienten har helseproblemer som ikke ble fanget opp av skjemaene.
Oversettelse er ikke nok
Studien er liten, og forskerne understreker at bare tre pasienter fra hver språkgruppe deltok. De peker også på at bruk av tolk i fire av intervjuene kan ha påvirket samtalene. Samtidig mener de at deltakerne, med ulike sosiale, språklige og kulturelle bakgrunner, gir viktig innsikt i et problem helsevesenet møter i praksis.
Hovedbudskapet er klart: Helsevesenet kan ikke lene seg på oversettelse alene.
Abonnér på Utrop for bare 75 kr i mnd
Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev