Et forskningsprosjekt har undersøkt katolske og muslimske ungdommer som deltar i privat religionsundervisning. Muslimske ungdommer går på moskéskoler, mens den katolske opplæringen kalles katekese.
Prosjektet heter FAITHED Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge.
Forskerne har intervjuet barn og unge om deres erfaringer med trosopplæring og faget KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk) i skolen. I tillegg har de gjennomført en spørreundersøkelse blant ungdomsskoleelever.
Fire katolske menigheter, fire moskeer, fire barneskoler og fire ungdomsskoler deltar i prosjektet.
Mangfoldig arena
Ole Kolbjørn Kjørven, førsteamanuensis i religionspedagogikk ved lærerutdanningen på Universitetet i Innlandet, har forsket på katolsk undervisning.
Han mener den katolske minoriteten ofte blir oversett i Norge, kanskje fordi den oppfattes som en del av majoritetskristendommen.
– Den katolske kirken er i stor grad en migrantkirke med medlemmer fra hele verden. Det gjør den til en av de mest mangfoldige arenaene i Norge. Samtidig kan katolikker oppleve å være en lite synlig gruppe, sier Kjørven.
Han forteller at katolske ungdommer ofte må reise langt for å delta i undervisningen. De fleste går på offentlig skole, og mange kjenner ingen der fra før.
Gjennom undervisningen får de nye venner, og det blir en viktig sosial arena.
Det varierer også hvor lenge ungdommene har bodd i Norge.
– Vi har begynt å se på dette som integreringsarenaer. Her hjelper ungdommene hverandre med å fungere i det norske samfunnet, sier han.
Vi har begynt å se på dette som integreringsarenaer. Her hjelper ungdommene hverandre med å fungere i det norske samfunnet.
Han legger til at det finnes mange likheter med muslimsk trosopplæring.
Gruppene er ikke ensartede og virker ikke segregerende. Det som samler dem, er troen.
Kjørven har særlig sett på hva som motiverer ungdom til å delta i katekese.
– Mange opplever et press fra familie og slekt. Samtidig forstår de at dette er bra for dem.
Mange har lang reisevei og få venner som deltar.
– Selve valget om å konfirmere seg er derfor et ganske stort valg, et bevisst valg de tar ansvar for selv, sier han.
Vanskelig å være katolikk i norske klasserom
– Hvordan opplever de KRLE-faget?
– De mener det er et viktig fag. De ser verdien av å lære om andre religioner og møte troende i et felles rom. Samtidig synes de undervisningen ofte mangler dybde og blir for overfladisk.
Dette har de mye til felles med muslimske elever.
– De savner særlig mer fokus på det vi omtaler som «levd religion»; hvordan det er å være muslim eller katolikk i Norge i dag.
De savner særlig mer fokus på det vi omtaler som «levd religion»; hvordan det er å være muslim eller katolikk i Norge i dag
Kjørven sier mange opplever at det er vanskelig å være åpent religiøs i klasserommet.
– Det har lenge vært fokus på fordommer mot muslimer, men katolikker har i større grad blitt oversett, sier han.
Flere føler at de må representere Den katolske kirke i spørsmål om abort, homofili og andre temaer som kan være kontroversielle i et liberalt samfunn.
– Det kan være krevende for mange, og for noen svært krevende, sier han.
De katolske ungdommene mener også at katolisismen ofte blir presentert som en del av kristendommen, men på protestantiske premisser.
– Da kan katolisismen framstå som gammeldags og utdatert, uten at man får fram hva den faktisk har bidratt med i samfunnsutviklingen.
Mindre likegyldige til religion
I spørreundersøkelsen deltok 127 ungdomsskoleelever.
– Vi fant blant annet at mange har venner med ulik religiøs bakgrunn. De fleste opplever dette som helt naturlig.
– Tror du holdningene til religion blant ungdom har endret seg de siste årene?
– Tidligere studier viste at ungdom kunne være tolerante, men også litt likegyldige til religion. Nå møter de mer mangfold i hverdagen. De synes å være mindre negative og mer opptatt av religion, sier han.
Han tror ungdom har en erfaringsbasert kompetanse som lærere bør være klar over.
Ungdom har en erfaringsbasert kompetanse som lærere bør være klar over
– Det er også noe alle voksne kan lære av, sier Kjørven.
– Hvordan håndterer skolene religiøst mangfold?
– Det varierer, og mye avhenger av skoleledelsen. Vi ser likevel små forskjeller mellom by- og bygdeskoler, sier han.
Han legger til:
– Den ene av de rurale skolene i studien var kanskje den som var mest framoverlent i å se på religiøst mangfold som en ressurs.
Der valgte de en nysgjerrig tilnærming og markerte både id og jul. De kunne har religion som tema når skolen arrangerte internasjonal uke.
– På andre skoler var det enklere å være positiv til kulturelt og språklig mangfold. Når det gjaldt religiøst mangfold, opplevde mange det som mer utfordrende. Det var en generell usikkerhet knyttet til dette, sier han.
Abonnér på Utrop for bare 75 kr i mnd
Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev