FN-landene advarer mot økende diskriminering, fremmedfrykt og villedende fortellinger om migranter.
I en ny erklæring fra International Migration Review Forum, som ble holdt ved FNs hovedkvarter i New York 5.–8. mai, heter det at «rising levels of discrimination, xenophobia and misleading narratives» om migranter undergraver sosial samhørighet og begrenser inkludering i land migranter reiser fra, gjennom eller til.
Erklæringen er knyttet til oppfølgingen av FNs migrasjonsplattform, Global Compact for Safe, Orderly and Regular Migration. Avtalen er ikke juridisk bindende, men medlemslandene bruker den som rammeverk for samarbeid om migrasjon, rettigheter, integrering og tryggere migrasjonsveier.
Vil bekjempe hatprat og desinformasjon
I erklæringen forplikter landene seg til å bekjempe rasisme, systemisk rasisme, fremmedfrykt, stigmatisering, hatprat, hatkriminalitet mot migranter og diasporaer, samt feilinformasjon og desinformasjon som skaper negative oppfatninger av migrasjon og migranter.
FN-landene peker også på at intoleranse, rasisme, etnisk og religiøs profilering, feilinformasjon og stigma mot migranter og personer som tilhører etniske og religiøse minoriteter fortsatt er utbredt.
– Migranter blir gjort til syndebukker for politisk gevinst, dehumanisert i offentligheten og nektet sine rettigheter og sin verdighet.
Det sa FNs generalsekretær António Guterres i sin tale til forumet. Han advarte samtidig mot at migrasjon i dag blir forvrengt av frykt og feilinformasjon. Ifølge Guterres er ikke migrasjon i seg selv krisen. Krisen er verdens manglende evne til å håndtere migrasjon i fellesskap, sa han.
Bekymret for kvinner og jenter
Erklæringen trekker særlig fram situasjonen for migrantkvinner og jenter. De møter fortsatt systemisk diskriminering, rasisme, fremmedfrykt, stigmatisering og begrenset tilgang til grunnleggende tjenester, heter det. FN-landene peker også på at mange møter store barrierer når de skal rapportere menneskerettighetsbrudd, få tilgang til rettshjelp eller få oppreisning.
Erklæringen trekker særlig fram situasjonen for migrantkvinner og jenter
Landene lover derfor å styrke trygge rapporteringsmekanismer, juridisk bistand, helsehjelp, psykososial støtte og tilgang til rettferdighet for migrantkvinner og jenter som utsettes for vold, utnyttelse og overgrep.
Norske tall viser samme utfordring
Også i Norge viser nyere tall at rasisme og diskriminering fortsatt er et betydelig problem.
I politiets årsrapport for hatkriminalitet i 2025 ble 1123 anmeldelser registrert og etterforsket som hatkriminalitet. Nesten fire av ti anmeldelser gjaldt hatefulle ytringer, og seks av ti saker ble kodet på hudfarge eller etnisitet, meldte Utrop.
Utrop skrev nylig om en ny forskningsrapport om diskriminering i arbeidslivet. Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng sa da at rasisme og diskriminering er «et utbredt og vedvarende problem i Norge», og at konsekvensene kan være dårligere levekår og helse.
Advarer mot algoritmer og polarisering
FN-erklæringen peker ikke bare på direkte rasisme, men også på hvordan negative fortellinger om migranter sprer seg i offentligheten. Landene lover å fremme en mer kunnskapsbasert offentlig samtale om migrasjon.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery har tidligere advart om at sosiale medier og algoritmer kan bidra til polarisering. I en redegjørelse om mediepolitikk og ytringsfrihet i Stortinget sa hun at algoritmene ofte fremhever det som vekker følelser, ikke det som vekker refleksjon. Hun pekte også på at kunstig intelligens gjør skillet mellom sant og usant mer uklart.
– Hvis folk ikke finner informasjonen de trenger, hvis de ikke kommer til orde når det gjelder, eller hvis de holder munn fordi kostnaden ved å ytre seg oppleves for høy – da svikter vi, sa Jaffery.
Vil løfte migranters bidrag
Et sentralt poeng i FN-erklæringen er at myndigheter og samfunnsaktører ikke bare skal bekjempe hat og feilinformasjon, men også synliggjøre migranters og diasporaers bidrag til samfunnet.
Landene understreker at migranter er rettighetsbærere, uavhengig av migrasjonsstatus, og at deres sikkerhet og verdighet må beskyttes.
Erklæringen ber også statene fremme en offentlig samtale som bygger på kunnskap, samtidig som ytringsfriheten skal beskyttes. Den åpne debatten må bidra til bedre forståelse av migrasjon, heter det.