Professor: Rasisme bidrar til store helseforskjeller

Professor Adnan Kisa mener strukturell rasisme er en viktig årsak til helseforskjeller i mange land. 
Foto: Kristiania
Strukturell rasisme påvirker hvem som får god helse, hvem som blir syke, og hvem som dør for tidlig, skriver professor Adnan Kisa i en kronikk. Han mener helseforskjeller ikke bare handler om enkeltpersoners valg, men om systemer.
Strukturell rasisme påvirker hvem som får god helse, hvem som blir syke, og hvem som dør for tidlig, skriver professor Adnan Kisa i en kronikk. Han mener helseforskjeller ikke bare handler om enkeltpersoners valg, men om systemer.

Rasisme er ikke bare et spørsmål om enkeltpersoners fordommer. Den kan også ligge innebygd i samfunnets systemer, skriver Adnan Kisa, professor ved Institutt for helse og trening ved Kristiania, i en kronikk i Forskersonen. Adnan Kisa er professor i helsepolitikk og økonomi på Institutt for helse og trening, og har omfattende erfaring med forskning på global helse og politikk.

Kisa viser til forskning som knytter strukturell rasisme til helseforskjeller i flere land. Ifølge ham handler dette blant annet om hvordan boligpolitikk, helsevesen, utdanning, arbeidsliv og rettssystem påvirker menneskers mulighet til god helse.

– Strukturell rasisme handler ikke om individer; det handler om systemer, skriver Kisa i kronikken.

Knytter rasisme til sykdom og tidlig død

Kronikken bygger på en forskningsgjennomgang publisert i International Journal for Equity in Health i 2025. Studien gjennomgikk fagfellevurdert forskning om strukturell, systemisk og institusjonell rasisme og helse. Forskerne fant 83 studier som oppfylte kriteriene for gjennomgangen.

Ifølge studien var strukturell rasisme forbundet med dårligere helseutfall innen blant annet mødre- og barnehelse, kreft, hjerte- og karsykdom, hiv-behandling, psykisk helse og covid-19. Mekanismene handlet blant annet om boligsegregering, diskriminerende behandling i helsevesenet, miljøbelastninger og ulikheter i rettssystemet.

Kisa skriver at samfunn med mer strukturell rasisme har større forskjeller i barns overlevelse, høyere mødredødelighet og mer kronisk sykdom.

Ser også forskjeller i Norge

Selv om Norge ikke har et rasedelt samfunn slik mange andre land har hatt, mener Kisa at det også her finnes tydelige sosiale helseforskjeller.

Han peker blant annet på at bydeler i Oslo med lavere inntekt og trangere levekår har høyere forekomst av enkelte kroniske sykdommer, dårligere selvrapportert helse og lavere forventet levealder.

I kronikken skriver han at helseforskjeller ikke kan forstås isolert fra boligforhold, økonomi og samfunnsstrukturer.

– Helsevesenet alene kan ikke løse problemet

Kisa mener løsningen ikke bare ligger i helsevesenet. Han skriver at dersom helseforskjellene skal reduseres, må samfunnet også se på boligpolitikk, utdanning, miljø og rettssystem.

Forskningsgjennomgangen peker på behovet for tiltak mot rasisme på systemnivå, mer åpen rapportering, bedre datagrunnlag og forskning som også inkluderer flere deler av verden utenfor USA og Europa.

– Å ignorere strukturell rasisme koster liv, skriver Kisa.