Det er snart 17. mai, og tradisjonen tro skal barnetoget i Oslo hylle kongefamilien på slottsbalkongen.
Fra tidlig skolealder av hører barna at de skal elske landets statsoverhode. Slik som de gjør i Nord-Korea, Russland og andre land vi ikke liker å sammenligne oss med.
Forskjellen er bare at i diktaturer bruker de militære parader. Mens i Norge gjemmes dyrkingen bak norske flagg og glade barn.
Jeg nevnte dette til læreren på skolen en gang rett før 17. mai.
Bør ikke barna virkelig reflektere rundt monarkiet, spurte jeg.
Jeg foreslo: hva om en prins eller prinsesse forelsker seg i en av samme kjønn? Grunnloven sier ikke noe likekjønnede forhold, bare at tronarvinger må være født i «lovlig ekteskap» (hva nå enn det er). Men det kan uansett bli et problem når vi har en styreform basert på biologi.
Og siden det snart er pride, snakk med barna om folk vil akseptere to prinser som kysser hverandre på slottsbalkongen. Tror elevene vi fortsatt vil ha et monarki?
Vil folket akseptere to prinser som kysser hverandre på slottsbalkongen ?
Alt dette var veldig lite populært, men jeg fortsatte:
Vet barna at kongefamilien er unntatt flere av menneskerettighetene i Grunnloven. Som ytringsfrihet, politisk frihet og religionsfrihet?
Jeg nevnte at Kongen må bekjenne seg til den luthersk-evangeliske tro.
Det betyr at alle må døpes, konfirmere seg og gifte seg i kirken. Og er de ikke kristne, må de late som.
Kanskje hadde Durek og Märtha noen samtaler på kammerset før bryllupet. Er det plass til de med utenomjordisk opphav og reptilblod i himmelen, mon tro. Interessant teologisk diskusjon forsåvidt.
Siden Märtha er nummer fire i tronfølgen, kan Durek også bli konge. Riktignok ikke i konstitusjonell forstand. Men da er nok monarkiets tid også forbi.
Enda verre kan det være om arveprinsessen forelsker seg i en jødisk australier eller en muslimsk norsk-pakistaner.
Han hadde trolig hatt større problemer med å bli viet av en prest – og ikke en rabbiner eller iman. Og konverterer hans utkårede, kan vi få en konge med kippa eller en dronning med hijab til bunaden.
Det hypotetiske, men ikke helt usannsynlige scenariet (nesten en av ti ungdommer i Oslo er muslimer), er utenkelig for de fleste. Så langt har vi ikke kommet i Norge, og vil heller aldri gjøre det.
Nei, det er lite plass til mangfold i kongefamilien.
Og inntil videre fortsetter indoktrineringen, samtidig som stortingsflertallet lukker øynene for menneskerettighetsbruddene.
Selv håper jeg Norge kommer til fornuft før en person må ofre noe helt eksistensielt. Og at vi kaster dette blått-blod-konseptet på historiens skraphaug – der det hører hjemme.
Abonnér på Utrop for bare 75 kr i mnd
Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev