Arash Moradi
Internasjonal oppmerksomhet rundt menneskerettighetssituasjonen i Balochistan møtes med rettsforfølgelse og diplomatisk offensiv fra pakistanske myndigheter. Spørsmålet er om landet er på vei inn i en dypere systemkrise.
I Iran er stillhet ikke fravær av informasjon, men resultatet av en bevisst arkitektur av vold og kontroll.
Utviklingen i Balochistan har de siste månedene tatt en ny og alvorlig retning. Det som tidligere rammet noen, berører nå langt flere – og reiser spørsmål som ikke lenger kan ignoreres.
Hvilken stat medier ser for seg etter regimet og hvem denne staten er ment å tjene har betydning for hvordan disse mediene dekker sakene.
Minnemarkeringen for menneskerettighetsadvokaten i Iran som ble drept nylig ble et smertefullt bilde på en dypere krise i iransk opposisjon.
Pakistan står ved et avgjørende historisk veiskille.
Den pakistanske ambassadøren til Norge ber om balanse. Jeg ber om innsyn. For det finnes ingen balanse mellom makt og maktesløshet – bare et valg om å se, eller å snu seg bort.
I Pakistan er det militæret som styrer, domstolene som nikker, mediene som adlyder – og minoriteter som Baloch-folket som betaler prisen.
Roghieh Asgari Torvund hevder å svare på mine påstander, men gjør det ved å tillegge meg meninger jeg aldri har ytret,
Roghieh Asgari Torvund gjentar regimets narrativ med full tyngde, men uten én eneste kilde – og langt fra realiteten vi lever under.