Inez Arnesen
Flyktninger tilbys de samme ordningene over hele landet, men resultatene varierer kraftig. Hva skyldes forskjellene – og hva kan vi lære av kommuner og land som lykkes bedre enn andre?
Vurderinger av emosjonell omsorgssvikt særlig rammer minoritetsfamilier og foreldre med lavt språknivå eller begrensede kognitive ressurser, viser ny rapport.
Et utreiseforbud kan ikke ilegges fordi barnevernet ønsker at familien skal bli i landet til saken er avklart.
Tallene fra Trondheim er alvorlige: 78 prosent av barna som tas ut av hjemmet av barnevernet har minoritetsbakgrunn. Samtidig får bare 49 prosent av minoritetsfamiliene hjelpetiltak i hjemmet.
Med ett pennestrøk blir barns mulighet til å vende tilbake til sine biologiske foreldre fjernet.
Når foreldre heller velger å flytte ut av landet er det grunnleggende svikt i tilliten mellom familier og barnevern.
Utlendingsnemnda (UNE) skal være garantisten for rettssikkerhet i asyl- og oppholdssaker. Likevel ser vi gang på gang at de svikter det grunnleggende ansvaret: å ta hensyn til menneskers liv, rettigheter – og ikke minst barns beste.
Et drap har rystet Norge. Men bak tragedien ligger et barnevern som i årevis har brutt sitt eget lovverk. Skal vi forhindre nye tragedier, må vi våge å stille systemet til ansvar.
Mange barn som blir tatt ut av hjemmet, kommer aldri tilbake. For barn med minoritetsbakgrunn har dette ikke bare ført til tap av familieband, men også til tap av språk, kultur og identitet.
Sarah Gaulin vil innføre en aldersgrense for hijab. Hun viser til “rekordmange henvendelser” og alvorlige rapporter for å underbygge sitt forslag. Ved første øyekast virker det som om tallene støtter henne. Men gjør de egentlig det?