Seyed Sajad Amiri
Den norske innvandrings- og integreringsdebatten preges i økende grad av innstramminger og krav. Spørsmålet er hva denne utviklingen gjør med tilliten, fellesskapet – og menneskene politikken faktisk angår.
Den siste tiden har Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyre med ulik retorikk, men samme grunnleggende forståelse bidratt til å gjøre innvandring til forklaringen på stadig flere samfunnsproblemer i Norge.
Da den kriminelle lavalderen ble senket fra 15 til 14 år i 2010, var resultatet at flere unge begikk ny kriminalitet, og fengsel ble en «god skole» i lovbrudd.
Jeg har meldt meg ut av Høyre – og meldt meg inn i Arbeiderpartiet.
Regjeringen Støre viser nok en gang sin svakhet i utenrikspolitikken ved å åpne for at Taliban kan etablere en ambassade i Norge. Dette er ikke bare en diplomatisk feilvurdering – det er et direkte svik mot våre verdier.
Tilrettelegging og inkludering for personer med funksjonsnedsettelser må ikke sees på som et luksuskrav, men en menneskerett.
For de av oss som har en funksjonsnedsettelse, er det ikke bare de praktiske barrierene som hindrer oss, men også det mentale og følelsesmessige presset som kan følge med å ikke kunne oppnå det man ønsker i livet.
Hvordan kan vi som samfunn akseptere at rullestolbrukere og andre med funksjonsnedsettelser blir stående utenfor arbeidslivet, ikke på grunn av manglende kvalifikasjoner eller vilje, men på grunn av noe så enkelt som transport.