Palestinere fortviler over lovendringer – går ut over de mest sårbare

Norge anerkjente Palestina som en selvstendig stat 28. mai 2024. 

Og 17.10.2024 kom Arbeids- og inkluderingsdepartementet med en instruks til UDI som slår fast at palestinere i Norge ikke lenger er statsløse etter norsk lov. Alle som har et palestinsk ni-sifret ID-nummer, er nå regnet som statsborgere av Palestina. 

Før hadde palestinere forenklet tilgang til norsk statsborgerskap. Som statsløse kunne de få norsk statsborgerskap etter tre år.

Nå må de kvalifisere til dobbelt statsborgerskap for å bli norske. Det innebærer krav om lenger botid og strengere språkkrav.

Noe som for mange er uoppnåelig.

Palestinerne i Norge opplever denne endringen i regelverket som dypt urettferdig.

– Vi er en av de mest sårbare flyktninggruppene i Norge. Og dette straffer mennesker som allerede har det veldig vanskelig. 

Det sier en palestinsk flyktning på vegne av en gruppe palestinere i Norge. Utrop kjenner hans identitet. Men han ønsker å være anonym.

Han understreker at dette er strukturelle endringer.

– Det dreier seg ikke om enkelttilfeller. Det påvirker alle palestinere med ID-nummer fra Palestina. Inkludert barn født i Norge. 

Han sier at livet har blitt mye vanskeligere, men at norske myndighetene ikke tar det inn over seg.

De har beskrevet situasjonen både til UDI, Utlendingsnemnda  (UNE) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).

Det siste svaret de fra AID 18. juni, er at departementet ikke «vurderer en evaluering av instruksens langsiktige konsekvenser». Men viser til at om «instruksen resulterer i utilsiktede konsekvenser, vil departementet vurdere hensiktsmessige tiltak».

– Det som er frustrerende er at de erkjenner denne muligheten, men likevel velger å ikke høre på oss. For de «utilsiktede konsekvensene» skjer jo allerede.

– Livet har blitt vanskeligere

Pass kan bli fornyet i palestinske ambassader. Men ID-kort kan bare bli fornyet i palestinske territorier.

Innreisevisum for ektefeller kan ikke utstedes ved ambassader i utlandet. Noe som gjør familiegjenforening vanskelig.

Nyfødte kan ikke få palestinske dokumenter uten å fysisk bli brakt til Palestina.

– Det virker ikke som om norske myndigheter vurderer hvilke vanskeligheter og risiko endringene skaper. Spesielt for familier som vil unngå å eksponere barn til en konfliktssone.

De understreker at håndteringen av palestinske statsborgerskap er Norges beslutning. Og ikke basert på anerkjent statsborgerskap i henhold til folkeretten eller av palestinske autoriteter selv.

De viser til at passet er utformet på det de mener er en tvetydig måte. Som viser at palestinere ikke har samme rettigheter som andre lands statsborgere har.

– Passet henviser ikke til Staten Palestina. Men til Den palestinske autoriteten. Det vitner om mangel på suverenitet. Og i motsetning til vanlige pass gis det ikke løfte om diplomatisk beskyttelse.

– Mye avhenger av Israel

Palestinerne mener også Norge overser realitetene av israelsk okkupasjon.

– Israel opprettholder full kontroll over innreise til Vestbredden og Gaza. Og personer, også de med palestinsk ID-dokument, kan bli nektet adgang eller bli deportert når som helst uten noen form for hjelp.

Han legger til at et fornyet pass er bare gyldig hvis det er forhåndsgodkjent av israelske autoriteter.

Han viser til at dette er dokumentert både av  Norsk flyktninghjelp og i Palestinian Center for Human Rights rapport fra 2022.

– I praksis kan disse dokumentene ikke fornyes gjennom ambassader eller til og med i Palestina uten godkjenning fra israelske myndigheter, noe som begrenser deres funksjon og gyldighet.

NOAS – Strider mot folkeretten

Palestinerne får støtte av Norsk Organisasjon for asylsøkere (NOAS).

– NOAS mener at Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar feil. Etter vårt syn må palestinere, som ikke er statsborgere av et annet land, fortsatt anses som statsløse. Det er uavhengig av Norges annerkjennelse av Palestina som en stat, sier Marek Linha, juridisk seniorrådgiver i NOAS, til Utrop.

Han sier det ikke er departementets instruks som definerer hvem som er statsløs, men FN konvensjonen om statsløses stilling.

Den definerer en statsløs som «en person som ikke anses som borger av noen stat etter denne stats lovanvendelse».

Da er det vesentlige om et land har en lov som definerer hvem som er statsborger.

– Og det har de ikke. Palestina mangler en statsborgerlov ettersom tidligere forsøk på å få dette på plass mislyktes, sier Linha.

Han påpeker at Palestina heller ikke har en uavhengig og suveren myndighet. Til blant annet å utstede identitets- og reisedokumenter, tillate personer å gå inn på dets territorium eller tilby full diplomatisk beskyttelse til palestinere.

– For enkeltpersoner skaper dette nettopp slike utfordringer som FN konvensjonen om statsløses stilling er ment å kompensere for. 

Linha er uenig med Arbeids- og inkluderingminister Tonje Brenna (Ap) som sier at instruksen er i tråd med folkeretten. Her viser han til svar på et skriftlig svar på spørsmål fra Birgit Oline Kjerstad (SV).

Linha påpeker blant annet at Brenna viser i sitt svar til at Palestina har «visse kriterier for å avgjøre om personer er palestinske statsborgere».

– Men dette er ikke noe hun konkretiserer. Og han legger til:

– Vi kan ikke se at Arbeids- og inkluderingsdepartementet har foretatt en juridisk vurdering av den folkerettslige statsløshetsdefinisjonen. Dette er ikke nevnt i instruksen, sier Linha.

Han tror ikke instruksen hadde holdt seg i rettssystemet.

– Dette burde utredet ordentlig. Nå vil det mest sannsynlig gjenstå å få dette avgjort i domstolene, sier Linha.

Heller enn å komme med en instruks, burde regjeringen kommet et forslag til forskriftsendring og sendt denne på høring, mener Linha.

Han reagerer spesielt på at Utlendingsnemnda (UNE) har deltatt med innspill, uten at noen har fått innsyn i det.

– UNE skal jo være et uavhengig klageorgan i statsborgerskapssaker. Og så deltar de i sånne lukkede utredninger som burde vært gjort offentlig, sier han.

 

– Nå har det vært en lukket prosess uten at offentligheten fikk delta med innspill, eller få innsyn i prosessen, sier Linha.

Han påpeker at UNE uansett er bundet til å følge internasjonal lov når det er relevant.

– Instruksen er ikke formelt bindende for UNE, sier Linha.

Han mener håndteringen fra regjeringen ikke gjenspeiler alvorlighetsgraden i situasjonen.

– Det er svært inngripende for de det gjelder. Særlig gjelder det statsløse palestinske barn født i Norge uten oppholdstillatelse. De mister den eneste muligheten for å regularisere sitt opphold i Norge, sier Linha. Og legger til avslutningsvis: 

– NOAS står klar til å gi rettslig bistand til klienter som rammes av instruksen.

NOAS, gruppen av palestinere og Utrop har bedt om innsyn i korrespondansen mellom UNE og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Men har blitt nektet innsyn, med hjemmel i Offentlighetslova. Som har unntak for interne dokumenter til egen saksforberedelse.

AID: – Selvstendig rett til en stat 

Utrop videreformidler til Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) situasjonen til palestinerne i Norge, slik de har beskrevet den til oss. Vi nevner strengere krav til statsborgerskap, manglende konsulær bistand fra Palestina og avhengighet av israelske myndigheter.

– Har departementet en generell kommentar til det?

 – Vi lever i en urolig verden, og det har vært viktig for Norge å anerkjenne Palestina som stat fordi palestinerne har en grunnleggende, selvstendig rett til en egen stat, sier statssekretær Kjetil Vevle i en e-post.

Han sier videre at det stemmer at etter Norges anerkjennelse av Palestina som stat, kan personer som er registrert i det palestinske sivilregisteret på Vestbredden, i Gaza eller Øst-Jerusalem og er tildelt et nisifret personnummer, anses som borgere av Palestina i norsk rettslig sammenheng.

– I praksis innebærer endringen at palestinerne som anses som borgere av Palestina ikke lenger omfattes av de gunstigere reglene for statsløse i statsborgerloven, som stiller krav om tre års oppholdstid for rett til norsk statsborgerskap etter søknad. Det endrer likevel ikke oppholdsgrunnlaget for palestinere i Norge, sier Vevle.

Han understreker avslutningsvis at UDI i hver sak foretar en konkret vurdering av om søker er palestinsk borger eller statsløs.

Utrop får ikke svar på følgende:

• UNE har kommet med innspill til instruksen, men dette får vi ikke innsyn i. UNE skal være et uavhengig organ. Vi mener det går på akkord med åpenhet i offentlig sektor, spesielt siden det har så store konsekvenser for en gruppe.
• Vi fikk ikke heller noe direkte svar på om regjeringen vurderte å komme med en forskningsendring. Med tilhørende høringsprosess der dokumentene er offentlige.

Oppfordrer Norge til å følge internasjonal lov

Utrop ber European Network on Statelessness kommentere Norges håndtering av palestineres juridiske status som statsløse.

European Network on Statelessness er uavhengig organisasjon som jobber for å utrydde statsløshet i Europa, og er et nettverk av over 100 ikke-statlige organisasjoner, akademiske initiativer og individuelle eksperter i 39 land.

– Palestinere bør betraktes som statsløse under folkeretten, uavhengig av om Palestina er anerkjent som en stat, sier Patrícia Cabral, Legal Policy Coordinator, European Network on Statelessness i en e-post.

Hun påpeker at  Palestina forblir under okkupasjon av Israel, ikke har full suverenitet eller kontroll over sitt territorium, og forsøk på å vedta en nasjonalitetslov har ikke vært vellykket.

– Vi oppfordrer innstendig norske myndigheter til å sørge for at politikken blir i full overensstemmelse med Norges internasjonale forpliktelser, inkludert FNs statsløshetskonvensjon, sier Cabral.

Dette sier hun er for å sikre at palestinere kan få tilgang til beskyttelse og sikkerhetstiltak som tar sikte på å løse deres statsløshet, og forhindre at barna deres blir født statsløse i Norge. 

– Dette er avgjørende for å unngå å etterlate berørte individer og familier i limbo og uten full tilgang til rettighetene og støtten de skal ha i henhold til internasjonal lov, sier Cabral.

 

 

‘