Palestinere mister rettigheter som statsløse – Bryter folkeretten ifølge FN

Norge anerkjente Palestina 28 mai 2024. I oktober i fjor kom regjeringen med en instruks som slår fast at palestinere fra Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem ikke lenger er statsløse etter norsk lov. De regnes nå som palestinske borgere.

Palestinere i Norge fortviler over lovendringen. Statsløse har gunstigere regler for norsk statsborgerskap. Nå kreves det lengre oppholdstid og strengere språkkrav.

Dessuten sier de at passet nesten er ubrukelig fordi Palestina ikke er en fungerende stat. Mye avhenger også av Israel, som kontrollerer all trafikk inn og ut av Gaza og Vestbredden. Palestinerne blir også opprørte fordi det innebærer at barn må reise til Palestina, ofte inn i krigsområder, for å få ID-dokumenter.

Etter at flere land, blant annet Storbritannia, Australia og Canada nylig anerkjente Palestina, har lovendringen fått medieoppmerksomhet i Midtøsten.

Nå frykter flere at Norge har satt en presedens som vil ha negative følger for tusenvis av palestinere i andre land.

Arab News skriver at palestinere i Norge står fast i limbo etter anerkjennelsen av Palestina.

Tobarnsfaren «Adam» i Norge, sier at lovendringen ikke gir mening. Han ønsker å være anonym.

– Vi forstår ikke hva som er årsaken til dette. Er det for å tilfredsstille noen partier som er imot innvandrere, eller er det av andre grunner? spør han.

Han legger til at palestinere setter pris på støtten Norge viste ved å anerkjenne Palestina.

– Men samtidig straffer dere palestinere. Vi er bekymret for folket vårt i andre land, fordi disse landene kan gjøre akkurat det Norge gjorde, sier han.

Al Jazeera dekker saken på egen Youtube-kanal.

«Wasim» kom til Norge fra Egypt til Norge med tre barn. Og han er nå redd for hva som skjer om han mister jobben.

Han er ikke flyktning. I likhet med mange palestinere i Norge, kom han for å jobbe.

Han sier han imidlertid tror instruksen som slår fast at palestinere ikke lenger er statsløse, var godt ment.

– Men forutsetningen er at Palestina har full kontroll over en uavhengig stat. Og det stemmer ikke med virkeligheten, sier han til Al Jazeera.

Rødt: – Sjokkert over avgjørelsen

Rødt krever at regjeringen snur og behandler palestinere som statsløse. I et skriftlig spørsmål i Stortinget spør Hanne Beate Steenvag (Rødt) hvordan Arbeids- og inkluderingsministeren, Kjersti Stenseng (Ap), kan mene at lovendringen ikke har medført negative utilsiktede konsekvenser for palestinske statsløse i Norge.

Departementet har tidligere uttalt at dersom det viser seg å være tilfelle, skal instruksen revideres.

Til Al Jazeera sier Stenvaag at det er folkeretten som avgjør om en person er statsløs, og ikke Norge.

– Jeg er sjokkert over avgjørelsen. Det er enten naivt eller reflekterer hvor streng Norges innvandringspolitikk har blitt. Vi motsetter oss på det sterkeste at palestinere i Norge har blitt fratatt rettighetene de har krav på, sier Stenvaag til Al Jazeera.

Snur ikke

Arbeids- og inkluderingsministeren mener at Norge følger folkeretten.

– Utlendingsdirektoratet vurderer hvem som er statsløse i samsvar med FN-konvensjonen fra 1954, sier Stenseng i det skriftlige svaret.

Hun sier også at manglende statsborgerlov og begrenset suverenitet ikke nødvendigvis gjør folk statsløse.

Det viktigste er om Palestina i praksis anerkjenner personene som sine borgere, skriver hun.

Hun avviser også at barn må reise til Palestina for å få dokumenter.

– Det er ikke noe krav fra Norge, skriver statsråden.

Utrop spør statssekretær i AID, Kjetil Vevle (Ap), om det ikke i praksis er vanskelig å leve et normalt liv om du ikke har noen form for nasjonal ID.

– For mange vil det være utfordrende å leve uten noen form for nasjonale identitetsdokumenter. Statsløse personer som ikke har mulighet til å få utstedt pass, kan på visse vilkår få utstedt utlendingspass, eller reisebevis for flyktninger dersom de har flyktningstatus. Det er nettopp for at det skal være mulig å kunne leve et normalt liv uten for mange hindringer, sier Vevle i e e-post.

– Hvorfor kom regjeringen med en instruks og ikke forslag til en forskriftsendring med en offentlig høring?

– Statsborgerloven regulerer hvilke vilkår som skal stilles for statsløses rett til statsborgerskap. Verken statsborgerlov- eller forskrift regulerer imidlertid hvem som skal anses for å være statsløse. Dette må vurderes av Utlendingsdirektoratet med utgangspunkt i definisjonen i FNs konvensjon om statsløses stilling. Ved tvilstilfeller kan departementet gi en instruks til UDI for å avklare om en gruppe er å anse som statsløse eller ikke, noe vi har gjort i dette tilfelle, sier Vevle.

FN: Ikke i overenstemmelse med folkeretten

Stenvaag er ikke fornøyd med svaret og har sendt et nytt spørsmål til Arbeids- og inkluderingsministeren.

Hun påpeker at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i brev av november 2025, omtaler instruksen spesifikt.

Ifølge FN kan ikke Norge vurdere en persons statsløshet på grunnlag av anerkjennelse av en stat eller om personen står i administrative registre.

Det som er avgjørende er om en stat har en lov som slår fast hvem som er borgere (statsborgerlov).

Da er ikke instruksen i overstemmelse med FN-konvensjonen om statsløse, skriver UNHCR.

Norge har også en plikt til å forhindre statsløshet hos barn, melder FN. Og påpeker at det ved utgangen av 2024 var det registrert 327 statsløse barn i Norge. Av disse er 87 født i Norge.

Svaret fra Arbeids- og inkluderingsministeren foreligger ikke.