Foto: privat
Det har gått ett år siden borgerkrigen i Syria ble avsluttet. Den 8. desember 2024 falt det brutale Assad-regimet som hadde styrt landet i flere tiår.
Dette skapte stor optimisme, og 1 million syrere har reist tilbake fra hele verden. Likevel er dette bare en fjerdedel av syrerne i eksil. Over 4 millioner ønsker ikke å returnere til det krigsherjede landet ennå.
Dagen etter borgerkrigens slutt, satte UDI alle asylsøknader fra syrere og statsløse fra Syria på vent. Siden det har sikkerhetssituasjonen blitt betegnet som uavklart og ustabil.
I vinter foregikk det en stor sultestreik i mottak over hele landet. Over 100 asylsøkere deltok og krevde at UDI skulle gjenoppta behandlingen av søknadene.
Streiken ble avsluttet da den siste asylsøkeren måtte få livreddende behandling. Han hadde ikke spist på 20 dager.
I juni ble søknadene formelt satt i bero i seks måneder med hjemmel i Utlendingsloven.
Noen asylsøkere har reist frivillig ved å ta imot regjeringens returstøtte på 15 000 kroner.
De fleste sitter imidlertid på gjerdet og venter på at asylsøknadene deres skal bli behandlet. Dette gjelder rundt 2000 personer i mottak over hele landet.
Utrop kjenner til at det har skjedd minst to selvmordsforsøk som følge av situasjonen. Det ene klarte vi selv å avverge ved å ringe politiets nødtelefon.
Nå er det opp til Justisdepartementet å avgjøre om søknadene skal stilles i bero i seks måneder til, til 24. juni 2026. Beslutningen må være klar før julaften.
– Verre enn Syria
Mohammed Ibrahim kom til Norge like før borgerkrigen i Syria sluttet. I Syria jobbet han som journalist og hjelpearbeider og dokumenterte krigens forhold.
Han sier han er stolt av å være i Norge.
– Jeg vet at Norge er på riktig side når det gjelder humanitære spørsmål. Så jeg er optimistisk, sier han til Utrop.
Ventetiden er imidlertid en av de verste opplevelsene han har hatt.
– Jeg tilbrakte 14 harde år i Syria under krigen, men jeg hadde det bedre der enn jeg har det her i mottaket, sier han.
– Alle vi asylsøkere hadde selvstendige liv i Syria. Jeg var aktiv i samfunnet. Vi er ikke bare nummer i et system, sier han.
Han forteller at syrerne i mottaket er på randen av hva de klarer.
– De kommer hit med optimisme og motivasjon, men ventetiden slokker gradvis den glødende intensiteten inntil den er helt borte, sier han.
Ibrahim bor på Holmestrand asylmottak, ikke i den gamle trebygningen på Nedre Gausen, men i hovedbygningen.
Det gjør imidlertid rundt 80 andre asylsøkere. Flere av disse er unge syrere.
Utrop besøkte asylmottaket i fjor, så vi avflasset maling, råttent treverk og rustne radiatorer. 26 personer måtte dele ett toalett. Komfyrer og vaskemaskiner fungerte ikke, og de var redde for brann. Mange hadde heller ingen mulighet til privatliv.
UDI mente da at forholdene var tilfredsstillende.
Nedleggelsen av mottaket skulle skje i november, men har blitt forsinket.
– Hvordan vil det bli for syrerne i mottaket hvis ventetiden forlenges i seks måneder til?
– Det vil være en katastrofe, sier Ibrahim.
Han har kone og tre barn som fortsatt er i Syria.
– De lider veldig. Syria er 20 år bak resten av verden. Jeg kan ikke understreke nok hvor forferdelig situasjonen for sivilbefolkningen er. De mangler alle grunnleggende ting i livet.
Han mener også at den nye regjeringen i Syria ikke klarer å forbedre forholdene i landet.
Etter at Assad-regimet falt, tok det bare 12 dager før Ahmad al-Sharaa og islamistiske Hay’at Tahrir al-Sham (HTS) tok over makten.
Al-Sharaa og de fleste andre i maktapparatet i Syria har vært medlemmer av IS og Al Qaida. USA hadde inntil desember i fjor en dusør på ti millioner dollar for å arrestere al-Sharaa. Etter at han ble president har han fått USA til å lette på sanksjonene og fikk nylig storslagen mottakelse i Det hvite hus.
– HTS kontrollerte området jeg bodde i og påla alle å følge islamsk lov. De styrte opposisjonelle områder og utestengte, noen ganger drepte, de som motsatte seg deres ideologi. De har den samme mentaliteten nå.
Han sier at flere grupper fra norske myndigheter har reist til Syria for å undersøke forholdene.
– De vet at situasjonen er ulevelig. Men «som en som prøver å sminke en 90-åring», klarer ikke europeiske land å pynte tilstanden nok til å overbevise seg selv om at det er trygt å sende tilbake flyktningene, sier han.
Sover hele dagen
Fahed Nayef kom til Norge for to og et halvt år siden. Han håper å slippe å tilbringe sin tredje jul i Norge uten å vite hva fremtiden hans vil bringe.
Han bor på asylmottak i Skien.
Etter at han kom til Norge, har han lært seg norsk, prøvd å integrere seg og møte nordmenn. Han har også fått vekterbevis, noe han mener kan være et godt utgangspunkt for livet i Norge.
Men etter å ha ventet i 30 måneder, har han mistet motivasjonen. Han har PTSD og føler seg deprimert.
– Jeg er en av dem som sover hele dagen for å unngå å se andre som drar til jobb og skole, sier han.
Han forteller at paranoia sprer seg blant syrerne i mottaket. Mange har mistet håpet.
– Spesielt de som har ventet mer enn to år, begynner å miste interessen for livet. De har gitt opp mye for å få sikkerhet og stabilitet.
Han ønsker å si til norske myndigheter at asylsøkere ikke bare er søknader på UDI-kontoret.
– Vi er mennesker, vi har følelser. Og alle som har søkt asyl har familier. Selv har jeg en søster med to barn igjen i Syria som jeg ikke har sett på to og et halvt år.
Nå håper han på gode nyheter før jul.
– Alle vi syriske asylsøkere håper at UDI begynner å behandle søknadene våre, sier han.
– Det er håp, men varsellampene lyser
Utrop spør Midtøsten ekspert Hilde Henriksen Waage om å beskrive situasjonen i Syria.
Waage er forsker og historiker, og jobber ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Hun har skrevet boken Spillet om Syria, som fokuserer på stormaktenes rolle i landet.
– Det er ikke krig, og volden har gått ned. De fleste som blir drept i Syria i dag, dør av bomber og miner, sier Waage.
– Hvordan er den politiske situasjonen i Syria?
– At Syrias president har blitt tatt inn i varmen hos amerikanerne, er sensasjonelt med tanke på hans fortid i IS og Al Qaida, sier Waage.
Al-Sharaas evne til å danne allianser med arabiske land, Europa, og USA gir imidlertid håp i Syria, ifølge forskeren.
– Foreløpig holder vi pusten og gir al-Sharaa og regjeringen hans en sjanse til, fordi vi ikke har noe annet valg, sier Waage.
Hun påpeker at sikkerhetssituasjonen ikke er under kontroll, og at presidenten ikke har klart å samle det mangfoldige landet. Hun viser til to tilfeller av sekteriske massakrer mot alawitter og drusere, med hundrevis av drepte, der den nye sunnimuslimske hæren til presidenten var involvert. Han har heller ikke fått med seg kurderne, som utgjør en tredjedel av befolkningen.
– Kristne er også redde, med god grunn, ettersom landet styres av islamister, sier hun.
I tillegg bemerker hun at Israel er inne i Syria og bomber ukentlig.
– Hvis presidenten ikke klarer å samle minoritetene og etablere militær kontroll og sikkerhet, kan dette korthuset rase sammen igjen, slik det skjedde med Assad-regimet, sier hun.
Når det gjelder gjenoppbygging, går det enda dårligere, ifølge Waage.
– På tross av økonomisk støtte fra omverdenen, går det altfor sakte. Fattigdommen er enorm.
Hun tror Vesten prøver å normalisere forholdet til Syria for å bli kvitt sin egen flyktningbefolkning.
– Det er et sterkt ønske om at syrere skal reise tilbake, men dette skjer i liten grad fordi situasjonen er så usikker og uforutsigbar. Det er ingen positive tilbakemeldinger som gjør at de ønsker å returnere. De har ikke hus, ingen jobb, det mangler skoler og infrastrukturen er fraværende, sier hun.
– Tror du det blir trygt for syrere å returnere?
– Foreløpig er det for ustabilt. Vi vet nok ikke mer om seks måneder. Men vi håper på et mirakel for det hardt prøvede syriske folket, sier Waage.
Justis- og beredskapsdepartementet kan ikke si når avgjørelsen vil komme, men viser til fristen 24. desember.
UDI informerer om at Landinfos rapport om sikkerhetssituasjonen i Syria vil bli oppdatert så snart den er klar.
