I slutten av november fikk førsteklassingen i lekse å lære julesanger. Noen av sangene hadde kristent innhold, mens andre ikke hadde det.
Foreldrene hans forteller at dette markerte starten på en førjulstid der mye av ukeplanen og leksene handlet om jul og Jesus.
De er asylsøkere fra Midtøsten og muslimer. Begge har høyere utdanning og snakker engelsk flytende. De hadde godt betalte jobber og et nettverk, men måtte flykte.
– Prinsippet om religionsfrihet er en av hovedgrunnene til at mange familier, inkludert vår, velger Europa. Det er land som respekterer mangfold uten tvang eller utestenging, sier ekteparet til Utrop.
De ønsker å være anonyme av hensyn til barnet.
De har fortalt sønnen om islam siden han var liten, og sier at de kristne julesangene førte til stor frustrasjon.
– Det er et stort problem at det han har lært hjemme ikke stemmer lenger, sier de.
Som eksempler på sanger de mener er problematiske, nevner de Jeg er så glad hver julekveld, eksempelvis dette verset om Jesus:
Muslimer tror også på Jesus. De mener han ble født av en jomfru, utførte mirakler og hadde disipler.
Men i islam er Allah den eneste hellige, og han har ingen familie. Jesus er ansett som en profet og Guds sendebud, ikke som Guds sønn.
– Lærte han ikke om julen og det kristne budskapet i barnehagen?
– Jo, men barn i førskolealder reagerer ikke alltid på samme måte. Julen er ikke en del av hele undervisningen gjennom integrerte praksiser og lekser. Det påvirker barnet mye mer enn i barnehagen.
De nevner aktiviteter som å lage dekorasjoner, lære julesanger og tenne lys. Leksene deres handler også om jul.
– Usmakelig
De viser et eksempel på lekser barna skal gjøre før jul.
– Vi har egentlig ikke ord, sier de.
Barna skal blant annet svare på hva de ønsker seg til jul. Noe som impliserer at alle familier feiler jul.
Illustrasjonen viser også religiøs symbolikk som Josef, Betlehemsstjernen, stallen og krybben.
Spesielt smakløst sier de det er at illustrasjonen viser et grisehode på veggen.
De påpeker at grisehoder har blitt brukt for å krenke muslimer. Nylig ble en muslimsk gravlund i Australia skjendet med slaktede grisehoder og kroppsdeler som en reaksjon på det antisemittiske terrorangrepet på Bondi Beach.
De vil understreke at religionsfrihet ikke bare handler om å praktisere sin egen tro.
– Det inkluderer også retten til ikke å delta i religiøse praksiser som ikke samsvarer med ens overbevisning, sier ekteparet.
De stiller spørsmålet om hvordan kristne familier ville reagert om situasjonen ble snudd.
– Hva om norske kristne barn måtte flykte til Midtøsten og fikk i lekse å lære vers om Allah, der det står at Jesus ikke er Guds sønn?
– Har dere informert skolen om at dere synes dette er problematisk?
– Vi har sagt til skolen før at vi ikke ønsker at barnet vårt skal delta i religiøse aktiviteter, som å gå i kirken. Men temaet jul er vanskelig å ta opp, fordi feiringen er så godt integrert i undervisningen.
– Så ingen fra skolen har snakket med dere om dette nå?
– Nei, ingen har kontaktet oss om førjulstiden. De skal heller ikke gå i kirken, så det har ikke blitt et tema.
Ekteparet mener det å be sønnen om å unngå disse aktivitetene vil føre til mer frustrasjon og usikkerhet.
– Da får han enda større problemer med å forstå sin religiøse identitet. Vi mener at hensynet til barnets beste tilsier at skolen bør opprettholde en høy grad av nøytralitet når det gjelder religion. Det for å unngå forvirring eller misforståelser av grunnleggende konsepter hos barn.
– Mener dere at barn ikke skal lære om jul på skolen? Eller er det bare det kristne budskapet som bør fjernes?
– Vi ønsker at barna våre skal lære om norsk kultur, også det som omhandler julen – men på en ikke-religiøs måte. Vi elsker og beundrer kulturelt mangfold, men bare så lenge det ikke påvirker familielivet vårt, sier de.
De mener det er et mindre problem når barna blir eldre.
– På høyere klassetrinn presenteres religionsundervisningen innenfor en kulturpedagogisk ramme som inkluderer ulike religioner. Det har vi heller ikke noe imot.
Udir: – Har rett til fritak
Utrop spør Utdanningsdirektoratet (Udir) om hvilke plikter skolene har i forhold til førjulsaktiviteter.
Udir viser til skolens informasjonsplikt.
«Skolen skal gi elever og foreldre den informasjonen de har bruk for. Dette innebærer at skolen skal gi både generell informasjon til alle elever og foreldre, samt spesifikk informasjon i konkrete saker.»
Direktoratet påpeker også at barna har rett til fritak fra enkelte aktiviteter.
«I veilederen står det: Fritaksregelen kan bidra til å unngå konflikter i grensen mellom det som ikke regnes som religionsutøvelse fra skolens side, men som kan oppleves slik for den enkelte. Skolegudstjeneste kan være et eksempel på en slik aktivitet, det samme gjelder øving og andre forberedelser til skolegudstjenester og juleavslutninger.»
KrF svarer ikke
Utrop kontakter KrF for et intervju med Joel Ystebø, som nylig deltok i en debatt på Dagsnytt 18. Debatten handlet om KrFs ønske om å pålegge skolene å tilby skolegudstjenester før året er omme.
–Vi tenker det ikke er tvil om at den kristne kulturarven er sentral i formingen av vårt samfunn. Vi er alle gjennompreget av kristne verdier. Og han legger til:
– Det er naivt å tro at vi ikke kan beholde de gode sidene ved samfunnet vårt og ikke samtidig formidle disse verdiene til fremtidige generasjoner.
Vi spør:
– Handler det om mer enn kulturarv når teologien er avvikende og fører til frustrasjon hos barna?
Og videre:
– Et hypotetisk scenario: Hvis du hadde flyktet til et muslimsk land, hvor du ikke kan språket og ikke forstår hva rettighetene dine er. Ville det vært greit at barna dine leste vers fra Koranen på skolen? At de indirekte lærte, gjennom aktiviteter og lignende, at Jesus ikke er Guds sønn, men en profet?
Ystebø og KrF velger å ikke svare på Utrops spørsmål.
Humanetikerne: – Må vise respekt og tilby alternativ
Lars-Petter Helgestad, leder for politisk arbeid i Human-Etisk Forbund (HEF), sier forbundet ikke har fått noen henvendelser om å synge kristne julesanger
– Vi opplever ikke at sanger er spesielt problematisk så lenge skolen ikke gir inntrykk av at én tro eller livssyn er mer riktig enn andre, sier Helgestad i en e-post.
Han viser videre til fritaksretten fro de som opplever kristne sanger som utøvelse av religion.
– Det er en sikkerhetsventil. Da får eleven slippe å være med på aktiviteten, og skolen må lage et tilpasset opplegg som gjør at eleven når læringsmålene på andre måter. Elever som ikke ønsker å delta må møtes med respekt og få et reelt alternativ.
Han viser videre til HEFs veileder om fritaksretten.
– Hvordan bør skolen tilrettelegge for de som har en annen tro, eller som kommer fra et humanistisk hjem?
– Dette kan gjøres ved at skolen har noen ikke-religiøse sanger som alle elevene i klassen kan være med på å synge.
Han foreslår også at skolen kan bruke anledningen til å lære elevene om konteksten bak innholdet i sangene, og at det finnes ulike livssyn og religioner.
– Skolene kan også tilrettelegge for mangfoldet ved å ha aktiviteter som reflekterer andre tradisjoner og livssyn i andre sammenhenger, sier Helgestad.
