Foto: Pixabay
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) har sendt et skriftlig spørsmål i Stortinget til barne- og familieministeren. Hun uttrykker bekymring for at dagens adopsjonspraksis går utover barna og vordende adoptivforeldre.
Norge har stoppet adopsjoner fra alle land, bortsett fra Colombia, inntil granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner ferdigstiller sitt arbeid i juni.
Nå har også noen pågående adopsjoner fra Colombia blitt stoppet av Bufdir.
– Hvordan vil statsråden sikre at norske myndigheters kontroll og faglige aktsomhet ikke utvikler seg til en overreaksjon som hindrer barn som er frigitt for adopsjon fra å få en familie, skriver Lossius i spørsmålet.
Lossius sier til Utrop at KrF blir kontaktet av mange par som ikke får adoptere.
– Strengere kontroll på internasjonale adopsjoner har vært nødvendig, men vi må passe oss for at vi ikke stopper adopsjoner hvor ingenting egentlig er galt. Vi har fått mange henvendelser som jeg tenker det er naturlig at følges opp, sier hun i en e-post.
Lossius viser i spørsmålet til en artikkel i NRK om et par som hadde ventet i fire og et halvt år for så å få vite at adopsjonen ble stanses. NRK har også snakket med andre par i lignende situasjoner. Alle ventet på barn fra Colombia.
Avdelingsdirektør Kristin Ugstad Steinrem i Bufdir sier til NRK at direktoratet ikke kan akseptere at rettssikkerheten til barna og deres biologiske foreldre ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Det er derfor adopsjonene har blitt stoppet. Hun viser videre til norsk og internasjonal lovgivning.
Flere adoptivforeldre er imidlertid uenige i begrunnelsen til Bufdir, og har klaget på avgjørelsen.
Tre familier har også gått til søksmål mot staten for å få lov til å adoptere barna.
De mener norske adoptanter ikke fått gode nok grunner til at barna blir holdt tilbake i disse adopsjonsprosessene.
– Noen må reagere på praksisen
Lossius er bekymret for at adopsjoner blir stoppet unødvendig.
– Men de mange henvendelsene og historiene om foreldre som mister mulighetene til å adoptere et barn må jeg si skaper en bekymring for at norske myndigheter nå praktiserer regelverket på en måte som i praksis stopper adopsjoner, også i saker der det ikke foreligger slike alvorlige risikofaktorer, sier Lossius.
Hun påpeker at regelverket skal beskytte barn, ikke hindre dem fra å få en familie.
– Da er det viktig at noen i opposisjonen også tørr stille spørsmål ved dagens praksis, sier hun.
Lossius understreker imidlertid igjen at det er viktig at adopsjonene er trygge.
– For veldig mange foreldre og barn har adopsjon vært noe fantastisk, samtidig er jeg glad for at myndighetene har tatt grep for å sikre trygge adopsjoner. Det er en krevende balansegang, sier hun.
– Taler kun vestlige par sin sak
Elin Netland er en som lenge har etterlyst verdidebatten om adopsjon.
Netland er en samfunnsengasjert helsefagarbeider og adoptert fra Sør-Korea.
– Min adopsjon er full av ubesvarte uregelmessigheter, sier Netland til Utrop.
Hun synes det er bra at politikere våger å løfte adopsjonssaken, slik at vi kan få igang verdidebatten om adopsjon.
Men hun reagerer kraftig på det hun mener er Lossius’ ensidige ståsted.
– Spørsmålet hun retter gir et kraftig signal om hvor man fortsatt ligger mentalt og verdimessig. Vi trenger ikke flere stemmer som fokuserer på voksne som vil adoptere. Der dette er viktigere enn rettssikkerheten til barna og de biologiske familiene. Og deres rett til familieliv i hjemlandet, sier Netland.
Hun mener det nå må handle om de systematiske overgrepene som har skjedd.
– Om kidnapping, dokumentforfalsking og menneskehandel, sier Netland.
Hun viser til at Sør-Koreas president har gitt en offentlig unnskyldning til utenlandsadopterte. Han erkjenner også at det har skjedd menneskerettighetsbrudd. Sør-Korea vil nå fase ut utenlandsadopsjon frem mot 2029.
Av vestlige land har Nederland bestemt å fase ut utenlandsadopsjoner innen 2030. Parlamentet bygger avgjørelsen på at utenlandsadopsjon ikke lenger er en bærekraftig løsning for å beskytte barns beste. Videre at barns interesser er best ivaretatt når de kan vokse opp i et trygt miljø i eget land, religion eller kultur.
– Mange adopterte i Norge ber nå om Stortingets fulle oppmerksomhet mot denne siden av saken. Politikerne må spørre hvor blir den uforbeholdne unnskyldningen av? Det samme gjelder spørsmålet om en meningsfull oppreisning for de menneskerettighetsbruddene adopterte har lidd under. Og som Norge indirekte har bidratt til, sier hun.
Netland legger til at det ikke hadde eksistert en ulovlig adopsjonindustri hvis etterspørselen hadde vært til stede.
– Et marked med barneeksport og menneskehandel av barn lever i beste velgående blant oss fordi vi tillater det, sier Netland.
Svaret fra statsråden foreligger ikke enda.
