Darya får bli i Norge, moren sendes til Iran – vi har bare hverandre

– Da vi kom til Norge, tok mamma meg på skuldrene og sa: «Nå er vi trygge». Vi slapp å leve i konstant frykt på gata. Men nå blir vi torturert på en europeisk måte, sier Darya Kudari til Utrop.

Darya (32) og moren Jamile (63) flyktet fra Iran i 2010. Kort tid etter fikk de avslag på asylsøknadene fra UDI.

De ba Utlendingsnemnda (UNE) om å omgjøre vedtaket 11 ganger. I mellomtiden konverterte Jamile til bahá’í, en religion som er forbudt i Iran. Likevel mente UNE at hun ikke hadde krav på beskyttelse.

De saksøkte staten og vant i Oslo tingrett. I denne perioden sto Darya også fram som lesbisk, noe som er strengt forbudt i Iran.

Darya fikk derfor opphold i Norge. Men UNE anket Jamiles sak til lagmannsretten og vant der. Høyesterett ville ikke behandle saken.

Jamile har nå vedtak om utvisning til Iran, med fem års innreiseforbud til Europa.

– Vi har bare hverandre. Jeg har samboer, men har bare min mor av nær familie. Det er ikke humant. Jeg tenker det ikke er normalt i det hele tatt, sier Darya.

På grunn av situasjonen i Iran er utreiseplikten midlertidig satt på pause i tre måneder.

– Jeg klarer ikke å forstå at det kan være mulig å sende noen dit. Situasjonen i landet viser at noe er grunnleggende galt, sier hun.

– Ikke hennes hjemland

Jamile er født og oppvokst i det tidligere Sovjetunionen. I 30-årene flyttet hun til Iran med datteren. Hun har også iransk statsborgerskap.

Ifølge Darya har moren verken familie eller nettverk i Iran.

– Det er ikke hjemlandet hennes, bare et tidligere fengsel. Hun tenker og snakker russisk. Vi flyktet fra alt i Iran.

Hun sier at det bare er det religiøse miljøet som kan støtte moren. Men det blir vanskelig å være en del av menigheten når hun ikke kan si åpent at hun er bahá’í.

– Det er en selvmotsigelse.

– Hvordan har moren din det?

–  Det er ganske svart. Hun er stresset, deprimert og har mange helseproblemer. Selv om hun er lege, kan hun ikke behandle seg selv.

– Hvordan vil det være å utøve religionen i Iran?

– Det tør vi ikke å tenke på, sier Darya.

Hun forteller også at begge sliter med søvn på grunn av frykten for utsendelse.

– Plutselig kan hun bli deportert og stå på flyplassen og tenke: Hvor skal jeg dra nå? Hvor tar jeg taxi?

UNE: – kan leve trygt

Det avgjørende spørsmålet i dommen er ikke om Jamile har konvertert, eller om bahá’í-er blir forfulgt i Iran.

UNE legger vekt på hvordan hun vil praktisere sin tro ved en eventuell retur.

Ifølge UNE er det først og fremst personer med en synlig eller ledende rolle i bahá’í-menighetene som risikerer forfølgelse. Vanlige medlemmer kan, ifølge nemnda, leve på en måte som ikke utsetter dem for fare.

«Det vises til at det å være bahá’í ikke er særlig inngripende for As livsførsel, og at hun ved retur til Iran i praksis vil kunne leve nesten helt på samme måte som hun gjør i Norge», heter det i lagmannsrettens dom.

UNE understreker også at «det ikke foreligger noen vesentlig opptrapping over tid i reaksjoner mot bahá’í som kan karakteriseres som forfølgelse i utlendingslovens forstand».

Advokaten: – Alvorlig fare for forfølgelse

Advokat Félix Olivier Helle i Humlen & Helle Advokater AS har representert Darya og Jamile i søksmålet mot staten.

Han mener UNE tar feil når de hevder at Jamile kan leve trygt som bahá’í i Iran.

– Bahá’í-er er en religiøs minoritet som i Iran utsettes for omfattende og aggressiv forfølgelse på mange områder.

Helle viser til internasjonale kilder. Blant annet har FNs spesialrapportør for religionsfrihet nylig uttalt at bahá’í-er er blant de mest forfulgte minoritetene i verden. Også Human Rights Watch har forklart seg i retten.

– De har gjort det klart at det ikke bare er ledere eller synlige personer i bahá’í-samfunnet som risikerer straffeforfølgelse. Også vanlige medlemmer kan bli rammet, sier han, og legger til:

– Jeg kjenner ikke til noe land som mener at bahá’í-er ikke er forfulgt.

Han understreker også at bahá’í-religionen skiller seg fra for eksempel kristendommen.

– Innenfor denne religionen skal man ikke ha ledere, sier Helle.

– Spiller det inn at hun er kvinne?

– Ja. Om lag to tredeler av dem som fengsles, er kvinner, sier han.

SmåRådina: – Norge bør skamme seg

Dmitrii Griffin er varamedlem i styret i SmåRådina.

Organisasjonen ble startet i 2021, da russere i Norge samlet seg for å protestere mot dommen mot Aleksej Navalnyj. I dag arbeider SmåRådina for menneskerettigheter og demokrati i Russland, og mot krigen i Ukraina.

Griffin reagerer sterkt på vedtaket i saken. Han mener systemet ikke tar nok hensyn til konsekvensene for enkeltmennesker.

– Norge deler ut Nobels fredspris. Likevel sier vi: «Du kan bare dra tilbake til Iran og leve i skjul», selv om du ikke har andre enn datteren din. Norge bør skamme seg, sier han.

Han mener også at det vil være svært vanskelig for en eldre kvinne å måtte praktisere religionen sin i skjul.

– Hun må ikke bare skjule troen sin. Hun må også følge muslimske regler, som å bruke hijab. Det gjør situasjonen enda vanskeligere, sier han.

Griffin mener at prinsipper noen ganger må tilpasses virkeligheten.

– De kom til Norge med utdanning. Jamile er lege – en kompetanse Norge trenger. De ønsket å bidra og bygge landet. Vi snakker ikke om kriminelle, sier han.

Anastasia Garbar, som også er engasjert i SmåRådina, peker på at Jamile har hatt få rettigheter i Norge som papirløs asylsøker.

– UNE har i praksis hindret henne i å jobbe som lege i 15 år. Hun har ikke fått ta norskkurs eller motta bostøtte og studiestøtte. Nå nærmer hun seg pensjonsalder, sier hun.

Vil ta saken til EMD

Familien Kudari vil nå ta saken videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).

– Jeg har overlatt alt til advokaten. Jeg orker ikke lenger å lese vedtak og dommer. Det gjør meg bare mer søvnløs, sier Darya.