Norge vil ikke gi amnesti til papirløse innvandrere

Spania gir opphold til 500 000 papirløse innvandrere. Norge vil ikke gi opphold til 1650 personer

Spania har nylig vedtatt å gi lovlig opphold til en halv million papirløse personer.

Dette går i motsatt retning av mange andre europeiske land, som strammer inn asylpolitikken.

Papirløse er personer som ikke har dokumentasjon på lovlig opphold. Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor mange papirløse som befinner seg i Norge, men tidligere anslag har ligget på rundt 18 000 personer.

Noen har kommet som turister og blitt værende etter at oppholdet gikk ut. Andre har reist inn i landet ulovlig. En gruppe består også av asylsøkere som har fått avslag på søknaden, men som ikke kan eller vil returnere til hjemlandet.

I 2022 utgjorde denne gruppen rundt 1650 personer, ifølge daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) tror tallet er lavere i dag. Det skyldes blant annet at Norge har prioritert tvangsretur av personer, blant annet til Etiopia.

Papirløse har få rettigheter. De kan ikke jobbe eller studere utdanning. De har ikke krav på norskopplæring og har begrenset tilgang til helsetjenester.

Noen bor på asylmottak, andre på private adresser. Mange har bodd i Norge i over 10 år.

Utrop har spurt Justis- og beredskapsdepartementet om Norge vurderer å følge Spanias eksempel og gi opphold og arbeidstillatelse til papirløse som har bodd lenge i landet.

–  Personer uten lovlig opphold og asylsøkere som har fått avslag på søknad om beskyttelse skal forlate Norge. For å sikre likebehandling og opprettholde tilliten til asylinstituttet, er det viktig at lovlig fattede vedtak respekteres og etterleves. Det er ikke aktuelt å innføre amnesti for én eller flere bestemte grupper uten gyldig oppholdstillatelse i Norge, sier statssekretær Joakim Øren.

Flere ganger har det blitt foreslått i Stortinget å gi amnesti til papirløse med lang botid, for eksempel ti år eller mer. Forslagene har blitt stemt ned.

I desember 2019 innførte Solberg-regjeringen en engangsløsning for enkelte asylsøkere. Ordningen gjaldt personer med minst 16 års botid i Norge, og der alder og botid til sammen utgjorde minst 65 år. Totalt 65 personer fikk opphold gjennom denne ordningen.

Utrop har også spurt Justisdepartementet om det er gjort beregninger på tapt verdiskaping, skatteinntekter og økte stønader som følge av at papirløse ikke kan jobbe.

Det får vi ikke svar på, men blir henvist til utlendingsmyndighetene som fører statistikk.