Foto: privat
Granskingsutvalget for utenlandsadopsjoner ferdigstiller nå arbeidet sitt. Rapporten etter to års arbeid skal være klar innen juni.
Utvalget ble opprettet etter medieavsløringer om ulovlige adopsjoner fra flere land.
Line Mau Vegum var nylig i møte med utvalget for å fortelle om sin egen adopsjon og for å komme med oppfordringer til norske myndigheter.
Hun er adoptert fra Vietnam. Hun tok tilbake navnet Mau da hun fant sin biologiske familie.
Line Mau fikk vite at adopsjonen hennes var ulovlig da hun møtte familien for ti år siden. Da fikk hun også høre sannheten om de tre første leveårene sine.
– De hadde hele tiden trodd at jeg var død, sier hun.
Line Mau ble født i 1972, midt under Vietnamkrigen. Fattigdommen var stor. Hun forteller at mange kvinner fødte på barnehjem og forlot barna. Mange av fedrene var utenlandske soldater.
– Få av oss er hundre prosent vietnamesiske, sier hun.
Moren hennes drev et «hjem» for soldater som trengte hvile. Hun var gift og hadde barn fra før, men fikk Line Mau med en annen mann. Hun vet ikke hvem faren er.
En DNA-test viser asiatiske gener. Faren kan ha vært vietnameser, men også fra Laos eller Kambodsja.
Moren døde tre uker etter fødselen på grunn av en infeksjon. Mannen hennes satt da igjen med fire barn – og et barn som ikke var hans.
Det ble derfor bestemt at Tran Thi Mau som hun het da skulle plasseres på barnehjem.
– Familien angret og ville hente meg tilbake. Men da var jeg plutselig borte, sier hun.
Alle barna på hjemmet hadde blitt fraktet til sykehus fordi de var i svært dårlig helse. Ifølge Line Mau fikk ikke familiene informasjon. De mistet barna sine uten å vite hva som skjedde.
Senere ble barna flyttet til et annet barnehjem. Mange ble adoptert til utlandet. Barnehjemmet ble mistenkt for ulovlige adopsjoner.
– Den biologiske familie har ansvar for barnet selv om de er på barnehjem og skal samtykke til adopsjon. Min familie ble aldri forespurt.
Hun sier at som drev barnehjemmet fikk beskjed av myndighetene i Vietnam om å emigrere til USA og slette alle spor.
– Det finnes ingen dokumenter, sier hun.
– Tap av språk er verst
Hun var tre år da hun kom til Norge. På grunn av underernæring var hun fysisk på nivå med en seks måneder gammel baby. Hun hadde også polio.
– Jeg er glad jeg ikke husker så mye fra da jeg kom til Norge. Noen var seks eller sju år. De sliter mye, sier hun.
Hun er takknemlig for god helsehjelp, men sier at hun og mange andre har mistet mye.
– Vi ble brutalt tatt fra kulturen vår. Vi mistet vietnamesisk statsborgerskap.
Hun understreker spesielt tap av det vietnamesiske språket.
– Vi fikk ikke tilbud om å lære eller beholde språket. Vi skulle bli så norske som mulig. Men det blir vi jo aldri. Du ser deg i speilet og skjønner at du ikke er norsk likevel, sier hun.
Dette skjedde før adopsjonsforeningene ble etablert.
– Vi ble fremstilt som veldedighet: «Vil dere redde et barn fra nød?» Det var få krav. Ingen spurte om foreldrene hadde barn fra før eller hvor gamle de var. Det var bare ett hjemmebesøk for såkalt kvalitetssikring, sier hun.
Vil ha en offentlig beklagelse
På spørsmål om hva hun ønsker fra norske myndigheter, svarer hun:
– Norge bør gi en beklagelse for manglende oppfølging. Mange av oss har slitt med psykiske belastninger og traumer uten å få hjelp. Jeg måtte selv få hjelp som voksen.
Hun nevner identitetsproblemer, manglende tilhørighet og en følelse av å stå i takknemlighetsgjeld.
Hun ønsker også økonomisk støtte for å kunne reise tilbake og finne mer informasjon om sin biologiske familie.
– Det gjelder også barna våre, som kan ha behov for å bli kjent med sin kultur.
– Mange av oss har ikke økonomi til dette. Flere av oss er også ufør. Noen bør også se om vi kan få tilbake statsborgerskapet, sier hun.
Hun sier at om adopsjonssystemet skal bestå må det store endringer til.
– Jeg håper virkelig at de blir ivaretatt, slik at de ikke føler samme som oss.
Hun viser til fosterhjemssystemet der det er lovhjemlet tett oppfølging av barna og familiene.
– Dette bør også gjelde for adopterte. Og ikke glemme de som allerede har blitt adoptert, sier hun.
110 barn fra Vietnam adoptert til Norge under krigen (1968-1975).
Norge stanset alle adopsjoner fra Vietnam i 2021. Det var på grunn bekymringer for uforsvarlige adopsjoner. Inkludert manglende samtykke fra biologiske foreldre og økonomiske insentiver.
