Foto: Claudio Castello
- Kunnskapsvariasjon blant nordmenn om menneskerettighetene - 18.12.2025
- Jobbtrening skaper reelle jobbsjanser - 18.12.2025
- – En kirke som er åpen for alle - 18.12.2025
Thomas er somaliskfødt og kristen konvertitt, derav det uvante navnet. Han tilbragte noen år på en britisk kostskole i India.
– For meg ble oppholdet på privatskole en slags “åpner”, som gjorde at jeg som ung mann kunne komme opp og frem, sier Thomas til Utrop.
Norge, mange år senere. I en ny bok, Education and Cultural Evolution in Norway’s Multiethnic Society: Bridges to Belonging, tar universitetsprofessor Paul Thomas og sine medforfattere – en bosnisk og en burundisk kollega – opp spørsmål knyttet til mangfold, integrering og likestilling i utdanningssystemet.
– Vi tenker boken er aktuell for Norge fordi den adresserer viktige temaer om mangfold, integrasjon og likestilling i et utdanningssystem som skal være inkluderende for alle. Her gir vi innsikt i utfordringer og muligheter for å skape mer rettferdige og inkluderende skoler, og kan bidra til å forme politikk og praksis i norske utdanningsinstitusjoner.
Kan ikke reise til opprinnelseslandet
Thomas bruker gjerne sine egne identitetsopplevelser som inspirasjon i sin forskning.
– Jeg konverterte til kristendommen som 15-åring, mens jeg gikk på en kristen britisk kostskole i India. Senere i livet har dette gitt meg utfordringer, fordi man skal jo ikke gå vekk fra troen sin.
Thomas kom til Norge som religionsflyktning som 18-åring, og vet at det er ikke ofte man hører om kristne somaliere.
– Nei, det er en sjeldenhet. Og mange tror ikke at jeg er somalier en gang, fordi de forbinder etnisitet og religion. Jeg har mange gode somaliske venner og muslimske kolleger. Men jeg kan ikke reise til Somalia, siden frafall fra islam kan føre til at jeg risikerer henrettelse.
Ut mot skole-segregering
Spesielt et tema opptar han og kollegene:
– Formålet er å invitere til dialog når det gjelder segregering i skoler i Norge. Vi har selv også vært lærere og ser at dette skjer, og det er et stort problem. Jeg mener utdanningssektoren må ta en ordentlig titt på årsakene bak skolesegregeringen, og ta en ordentlig og seriøs debatt. Ofte overlater vi disse spørsmålene til populistiske partier som Frp.
Thomas har selv studert, bodd og tatt doktorgrad i Storbritannia, ved King’s College.
– Jeg har selv sett på forskning som viser det vi kaller “hvit flukt” i enkelte områder i London. Og jeg ser at dette starter også å skje her hjemme.
– Viktig å ta opp de vanskelige tingene
Antallet elever med minoritetsbakgrunn blir ikke mindre i Norge, fastslår professoren.
– Nå er det på tide at vi sitter sammen og har en ærlig diskusjon. Jeg ser at mange lærere kvier seg for å ta disse vanskelige samtalene, og tenker det handler om at de ofte er hvite, fra majoriteten, og redde for å tråkke feil.
Thomas husker en eldre lærer som sa til han før han gikk av med pensjon, om hvordan skolen han var lærer i gikk fra å være en majoritetspreget skole til å ha 90 prosent elever med minoritetsbakgrunn.
– Han sa det er ingenting i lærerutdanning i dag som tar opp dette. Så tenker jeg det handler også om at skolen ser på seg selv som apolitisk, som et sted hvor man ikke skal fronte ideologier, og helst fremme mangfold, integrering og likeverd. Jeg tenker dette kan bremse viktige samtaler som vi må ta, som f. eks. segregering.
Endringer fører til redsel
Thomas ser for seg at omfattende endringer også kan føre til redsel og bekymring.
– Folk vil jo snakke om at de føler endringer skjer for fort. Men vi må jo gå videre og må snakke om fremtiden til disse skolene. Vi er forskere, og har et ansvar for å kalle en spade for en spade.
Å anklage folk for rasisme er ikke hensiktsmessig, mener han.
– Vi ender opp med et tomrom, som folk på ytre høyre kan komme inn og misbruke. Og der kommer vi også inn. For det er ikke mange forskere med minoritetsbakgrunn som skriver fra eget perspektiv om dette.
Invitert av Listhaug
– Ser du for deg at boken kan styrke en offentlig samtale om rasisme?
– Selvsagt. For dette er et tema man blir aldri ferdig med på et vis.
Thomas debatterer mer enn gjerne med folk han er uenig med politisk.
– For en del år tilbake husker jeg at Sylvi Listhaug, som da var Norges første integreringsminister, inviterte meg til møte etter at jeg hadde skrevet et innlegg om hvorfor så mange somaliere sendte sine barn til skolegang i Somalia. Jeg var skeptisk på forhånd, men synes det var nyttig å ha et slikt møte. Vi husker jo kommentaren hennes om at: “I Norge så er du integrert når du drikker øl og spiser svin”. Jeg husker jo også Mustafa-brevet på 80-tallet. Listhaug var ærlig, og kom med mange gode poeng på hvordan vi kan hjelpe barn og unge.
– Ha barn i fokus
Han husker spesielt uttalelser fra partifelle Carl I. Hagen, eks-partikollega Øystein Hedstrøm, og Hvit Valgallianses Jack Erik Kjuus på 90-tallet.
– Sesielt Kjuus, som hevdet at adopterte barn burde steriliseres, Hedstrøm, som i 1995 deltok på et møte på Godlia kino og sa at nordmenn får psykosomatiske problemer når de ser utlendinger, og at HIV/AIDS-smitte øker på grunn av innvandring – preget diskursen da jeg var ny i Norge tidlig på 90-tallet.
Når det er snakk om segregering i skolene, bør ikke fokus være på partitilhørighet, men på barns vilkår.
– Vi må tenke på hva er best for barna, for disse barna som blir stigmatisert. Ikke på om løsningene er “venstrevridde” eller “høyrepopulistiske”. Hvordan kan vi hjelpe disse barn, for de er jo fremtidens nordmenn.
Tok opp N-ordet
For en tid tilbake var det kontrovers knyttet dikten om Arve Beheim, og høytlesning i ulike klasser grunnet bruken av n-ordet (jour. anm.: Gjerningsmennene ble sitert med “Ta han negern”).
Flere elever med bakgrunn utenfra uttrykte ubehag ved ordbruken, selv om det var i undervisningssammenheng, og i tråd med lærerens ytringsfrihet.
Kontroversen tar han også opp i boken.
– Forfatteren (Brynjulf Jung Tjønn) skrev selv at han selv følte som en neger. Og i den kontakten tenker jeg ikke at det er galt å bruke ordet. Les bøkene Malcolm X eller Martin Luther King, som nå blir sensurert. Så ser jeg dessverre at det er mye forvirring.
I en annen anonym fortalt historie skriver Thomas om en skolejente med hijab fra en troende familie.
– Jenta, som var 17 år gammel, kom bort til meg. Hun spurte om lov til å bli tatt ut av skolen. Familiefarens tolkning av sharia var at hun ikke skulle omgås menn hun ikke var i slekt med. Jeg tenkte, hvem er han? Hvorfor skal han ødelegge for deg?
Kulturell kapital
For Thomas er den franske sosiologen Pierre Bourdieu en av sine største intellektuelle kilder.
– Han snakker om kulturell kapital. Jo mer kapital kulturell, jo flere vitnemål og bøker familier har hjemme, dessto større sjanse for at ungene gjør det bedre på skolen.
– Her i Norge har vi flere hundretusener fra Afrika og Asia, og det er mange ressurssterke familier.
Thomas er selv et slikt eksempel på en som har gått en slik klassereise. Før han ble universitetsprofessor kjørte han taxi på norske veier.
– Kulturell kapital er ofte avgjørende for sosial mobilitet. Hadde ikke jeg gått på britisk skole i India, ville jeg mest sannsynligvis ikke tatt doktorgrad i King’s College, og ikke blitt professor her i Norge.
Høyrepopulisme til bekymring
I en kommende bok ønsker han å fokusere på hvordan høyrepopulistisk politikk også begynner å få inpass hos mange innvandrergrupper.
– Vi ser en kraftig høyrevridning i Europa og USA. Hvis partier som Sverigedemokraterna i Sverige og AfD i Tyskland fortsetter fremgangen vil de komme i regjeringsposisjon i løpet av de neste valgperiodene.
Han siterer canadieren Eric Kaufmann, universitetsprofessor:
– Kaufmann snakker om at det er de konservative som kommer til å ha fremtidens politiske innflytelse, fordi de får flere barn. Som troende muslimer i Europa, som ortodokse jøder i Israel, som mormoner og konservative kristne i USA. Latinamerikanere, som er katolikker, er også sosialt konservative.
Navn: Paul Thomas
Stilling: Universitetsprofessor (USN)
Sivilstatus: Gift og familiefar
Utdanning: King’s College London, doktorgrad i utdanning (2012) med fokus på debatten om skapelse-evolusjon sett fra et islamsk perspektiv.
Atuell med bok: Minoriteter og Utdanning
