Foto: Anna-Julia Granberg
I de siste årene har hun utmerket seg som en av de mest særegne og spennende norske musikerne, og har blant annet samarbeidet med rapduoen Karpe.
Nylig ga Harpreet ut albumet States of Mind, der hun kryssermusikalske sjangergrenser. Selv vokste hun opp med klassisk indisk tradisjonsmusikk hjemme.
– Faren min, Singh Bansal, har vært min første læremester og han har også undervist alle i det indiske og pakistanske miljøet. Han innvandret til Norge i 1974, sier hun til Utrop.
Harpreet har selv også studert klassisk vestlig stil, nærmere bestemt som fiolinist.
– I tillegg har jeg jobbet med musikere fra ulike sjangre, og med egne prosjekter som jeg har drevet med en del år, blant annet jazz, persisk, og folkemusikk.
Solist og bandmedlem
Harpreet har vært solist i Oslo filharmoni, og vært med i flere band. I tillegg har hun skrevet verk til Kringkastingsorkesteret.
– Jeg har gjort ting både innenfor klassisk, men også i verdensmusikksjangeren.
– Hvordan har det vært for deg å vokse opp med tokulturell bakgrunn?
– Jeg ser det som en del av min musikalske identitet. Så kan man jo enten “falle mellom to stoler” eller finne sin plass i det vestlige og østlige musikkfeltet. Ofte kan dette være en utfordring, og man må ha en sterk stemme. Jeg har funnet denne stemmen gjennom musikken, men det tok sin tid, sier hun.
– Spesielt å jobbe sammen med Karpe
For noen år siden fikk hun samarbeidet med Karpe, noe som var spesielt for Harpreet.
– Vi snakker om et band som har fylt Spektrum, så det var nok en spesiell erfaring. En helt annen musikkstil, og mye større apparat. Musikalsk var det kjempefint, fordi vi musikerne som var med på samarbeidet ble en del av deres kreative univers. Vi fikk en stemme og en rolle i det nye lydbildet.
– Vil du si at musikken du skaper kun er for sør-asiatere, eller for verdensborgere?
– Kanskje høres det klisjéaktig ut, men musikk er et universelt språk. Selv også når sjangeren jeg driver med har nokså faste strukturer. Jeg har tatt meg visse friheter, og latt meg bli inspirert av det å ha en blandet bakgrunn. Jeg prøver å komponere til ulike anledninger, og laget filmmusikk til filmen Hør her’a! fra et par år tilbake. Jeg tenker at musikken min kan passe for mange.
Vågalt
For Harpreet har det å lage States of Mind vært noe av det mest vågale hun har gjort.
– I albumet finner vi blant annet et stykke for fiolin og tradisjonell strykekvartett med tablas, hvor vi spiller etter noter. Så har ligger man skjæringspunktet mellom klassisk sør-asiatisk og vestlig.
For henne ville det heller ikke vært fremmed å blande klassisk indisk og norsk folkemusikk.
– For det har jeg også prøvd på meg før. Jeg har lært at mye kan passe.
Har Mela som et kunstnerisk hjem
For Harpreet og bandet er det ikke første gang man spiller på Oslo Mela, men første gang som åpningsnummer.
– For oss er dette et hyggelig oppdrag. Så er det jo også på Rådhusplassen, for vanligvis har åpningen vært inne i Rådhuset. Så det er jo hyggelig at det skal være utendørs i år, og at det er plass til flere. Jeg er jo spent, fordi vi også skal ha med norsk-pakistaneren Reshail Mansoor på vokal, og den indiske fiolinisten Sharat Chandra Srivastava.
Harpreet håper publikum vil få en god musikalsk opplevelse.
– Formålet mitt som tradisjonsmusiker er jo å tolke en sjanger som kan virke streng, samtidig som jeg kan gjøre den nyskapende. Tilpasse tradisjonen til tiden, og ha et personlig uttrykk. Jeg ser det som viktig at musikk er i bevegelse hele tiden.
Samhold og virkelighetsflukt
– Oslo Mela vil preges av en spent og konfliktfylt verdenssituasjon som bakgrunn. Hvordan kan musikk skape, om ikke fred, så mer forståelse?
– Jeg tenker at ikke bare musikere, men også lyttere, kan samles sammen og glemme seg litt vekk fra det som foregår i verden. Kanskje ikke glemme seg helt vekk, men ihvertfall oppleve litt samhold, for musikken har en stor kraft. For mennesket er musikk viktig, også følelsesmessig.
