– Har vært kjekt, men veldig krevende

Vi møter Birgit Oline Kjerstad på takterrassen på SVs hovedkontor midt i Oslo.

Hun jobber et par uker mellom ferie på hjemstedet i Sunnmøre.

Kjerstad har vært fire år på Stortinget. De siste to årene var hun i Kommunalkomitéen og partiets innvandringspolitiske talsperson. Før det var hun to år i Energikomitéen.

Hun har jobbet i 40 år som bonde, og familien har fortsatt gård. Hun har vært tillitsvalgt i Tine og Bondelaget, og vært engasjert i lokalpolitikk.

– Men så kasta jeg meg ut i det og stilte til stortingsvalg, sier hun.

Nå gir hun seg gir hun seg i rikspolitikken av private årsaker.

– Hvilke dører som åpner seg vet jeg ikke, sier hun.

Hun har trivdes på Stortinget, men er ikke fornøyd med hva SV har fått utrettet i innvandringspolitikken.

– Det har vært kjekt, men krevende. I forhandlingsposisjon med regjeringen har vi fått noen små seire. Blant annet et alternativ til utvisning i saker som gjelder barn. Men vi har ikke klart å endre praksisen, sier Kjerstad.

I Stortinget sier hun det er vanskelig å få gjennomslag, fordi Ap og Sp stort sett stemmer sammen med Frp og Høyre i innvandringspolitiske saker.

– Det er bekymringsfullt at vi har en politikk som har blitt så streng. At innvandringspolitiske hensyn skal telle så mye, sier hun.

Kjerstad stiller spørsmål til om Norge krysser grensene for brudd på menneskerettigheter og internasjonale konvensjoner.

– Særlig i saker som berører barn og retten til å være en familie, er politikken for streng, sier hun.

Ønsker seg mer ydmykhet overfor flyktninger

Hun sier at Frp leder an i det hun kaller en syndebukk-retorikk.

– Fortellingen om at det ikke skal lønne seg å fuske og lyve, synes jeg er ubehagelig. Men hva er fortellingen her egentlig? Mange har kompliserte familiehistorier. Og er du en familiefar som er nødt til å kjøpe deg noen papirer for å redde livet til familien, hva gjør du da?

Hun sier at alle mennesker nærer håp. Og i vanskelige situasjoner vil du se etter muligheter til å skape deg et bedre liv.

– Det er ikke for moro skyld at folk flykter. Jeg skulle ønske meg mer ydmykhet overfor folk på flukt, sier Kjerstad.

Hun påpeker at vi i år feirer 200 års jubileum for utvandringen til Amerika.

– Halve den norske befolkningen dro dit for å skaffe seg et bedre liv, sier Kjerstad.

Hun understreker også at vi lever i en verden preget av klimaendringer, krig og konflikt.

– SV er opptatt av at vi ikke må ofre grunnleggende prinsipper og mure oss inn i et glassbur. Og tro at vi skal skjermes for resten av verden, sier Kjerstad.

– Staten stjal 20 år av hans liv

– I et av de siste møtene på Stortinget virket det som om du var på gråten. Du sa blant annet at staten er skyldig for «ranet av liv». 

– Ja, det er noe jeg står inne for. Saken som gjorde at jeg var emosjonell var knyttet til saken til Suel Kassembo på Sunnmøre.

Kassembo kom til Norge som 15-16 åring, etter at familien ble drept i hjemlandet. Han ble imidlertid ikke trodd av norske myndigheter og fikk avslag på asylsøknaden. Saken gikk til UNE og rettssystemet, som opprettholdt avslaget. Han gikk i kirkeasyl julen 2023.

– Han har nå etter 20 år bevist at han snakket sant. Men hvis han hadde blitt trodd da han kom til Norge, hadde han fått flyktningstatus og beskyttelse med en gang. 

Kjerstad sier han fikk stor hjelp fra hele lokalsamfunnet for å bevise dette.

–  Det er absurd at når mennesker er integrert og lokalsamfunnet har satt inn ressurser på dette, så prioriterer Norge å få sendt ut slike personer.

Det gjør også noe med den grunnleggende rettsfølelsen folk har, mener Kjerstad. 

– Og det alvorlige med det er at det undergraver tilliten til styresmaktene, sier hun. 

– Nyankomne er ressurser ikke problemer

Kjerstad er også opptatt av fortellingen om norske verdier.

– Det at folk som kommer og søker beskyttelse først og fremst er et problem er jeg ikke med på. Jeg er veldig kritisk til denne holdningen fordi den driver frem fremmedfrykt. Nyankomne er like mye en kilde til muligheter.

Og her trekker hun frem eventyret om Askeladden og de gode hjelperne.

– Det finnes ikke noe mer norsk enn de norske eventyrene, sier hun. 

I eventyret lovte kongen datteren sin og halve kongeriket til den som lager et skip som kunne fly og «gå på vanns og til lands».

Per og Pål forsøker seg først. På veien møter brødrene en mann som spør hvilke ærend de er i. De lyver og får ikke hjelp. Heller ikke klarer de å fremskaffe noe skip. Når Askeladden møter den samme mannen svarer han ærlig; jo, han trenger et skip slik at han kan vinne halve kongeriket og prinsessen. Mannen bygger da skipet. Askeladden får deretter beskjed om å ta med seg alle han møter på veien. Det er mennesker som har overnaturlige evner. En blir aldri mett, en kan høre gresset gro og en har sju somre og femten vintre i kroppen. Egenskaper som i utgangspunktet ikke virker nyttige, men som hjelper Askeladden i å vinne prinsessen og halve kongeriket.

– Det var mennesker på siden av samfunnet som hjalp han. Og det er holdningen vi bør ha til andre – at alle skal ha respekt og at alle er en ressurs, sier Kjerstad.

Hun mener imidlertid det ikke bare er enkelt å inkludere og integrere mennesker.

– Når du skal plante om et menneske så er det et stort prosjekt som tar lang tid. Da må en ha en grunnleggende respekt og tro på at det går bra. Og hvis du vil unngå ekstremisme er inkludering helt vesentlig.

– I et drømmescenario – hva skulle du gjerne fått gjennomslag for politisk?

– Da skulle jeg ønsket meg et storstilt samarbeid internasjonalt med FN i spissen. Og rustet skikkelig opp kvoteflyktningeordningen og den internasjonale samarbeidet for å hjelpe mennesker på flukt.

– I Norge da?

– De identitetsløse som er veldig lenge i landet, skulle fått et amnesti. Det er ikke mange, 3-400, og det hadde kostet oss veldig lite. Og jeg tror ikke det hadde utløst den store flyktningestrømmen til Norge i seg selv, sier hun.

– Vi påpeker at vi har snakket med asylsøkere som har hatt direkte kontakt via e-post. Blir du kontaktet av mange asylsøkere og flyktninger direkte?

– Det er begrenset hvor mye vi kan være ute i alle deler av samfunnet. Men historier fra enkeltpersoner er nyttig for å forstå konsekvensene av lovverket. Da er vi avhengige av personer og organisasjoner som gir oss informasjon. Vi må da omgjøre slike saker til generelle spørsmål, slik at vi kan kontrollere regjeringen om de følger lovene som vi har vedtatt.

– Respekt og dialog, ikke makt

Kjerstad sier at å drive med innvandringspolitikk også er krevende fordi den er preget av mange dilemmaer.

– På den ene siden vil mennesker gjerne leve sammen med de som ligner en selv. Men det er viktig å unngå parallellsamfunn. For det å forstå det norske samfunnet går ikke hvis du bare bor sammen med de som kommer fra samme sted, sier Kjerstad.

Hun sier også at det er viktig å verne om trosfriheten. Men at religiøs praksis ikke må gå på tvers av det mange har kjempet frem.

– Religion har mye godt i seg, men har også fanatisme. Også blant etnisk norske, sier Kjerstad.

Men du kommer langt med ydmykhet og nysgjerrighet overfor religiøse praksiser, ifølge Kjerstad.

– Det kan godt hende du også må tenke en gang til over om det er noe du kan stå inne for. Eller om det faktisk ikke er en god idé, sier hun.

Og legger til avslutningsvis:

– Hvis du skal skape endring som er positiv, så skjer det med respekt og dialog og med gode møter mellom mennesker. Ikke gjennom maktbruk og at vi skal straffe folk til stillhet. Det har jeg ikke noe tro på, sier Kjerstad.