– Ny opplevelse å spille for edrue konsertgåere

Folkrockbandet 9 grader nord fikk gjeste Mela for første gang.
Foto: Melafestival
For 9 grader nord og vokalist Mira Thirachelvam var Oslo Mela en ny og spesiell opplevelse.

Utrop snakket med Thirachelvam i etterkant av konserten deres under festivalen.

– Vi kaller oss selv for tamilsk folkrock, og tar utgangspunkt i tamilsk tekst og folkemusikksjangeren kannady, og lagt til egne moderne musikalske vri. For noen kan stilen vår oppleves som tamilsk punk, siden vi har en “rett frem bergensk måte” når vi skal formidle tekstene våre.

9 grader nord har spilt sammen i ni år, og for det meste spilt i Norge.

– Vi har også hatt noen få konserter rundt om i Europa.

Nordmenn og tamiler i harmoni

– Hvordan er det å være en blandet gruppe som spiller sammen?

– I starten kom vi fra litt forskjellige verdener, så det tok tid å bli kjent med musikkformene til hverandre. Nå har vi spilt såpass lenge sammen at vi har samme humor og kulturelle referanser. Å skape en slik bandkultur er vanskelig, for det handler om å få mennesker med svært forskjellig identitet til å fungere sammen.

Spesielt hva som er innenfor innen humor kan være en liten utfordring.

– Vi er et “tulleband” i den forstand at vi tuller mye med hverandre. Og da er det greit å ha avklarte grenser, og ikke går over streken.

Fått mer aksept

– Hvordan har norsk-tamiler dere og musikken deres i mot?

– Vi har de siste årene sett at folk har blitt mer aksepterende, spesielt etter at vi vant Spellemannsprisen. Vi har inntil nå troligvis ikke laget den type musikk som gjennomsnittstamileren lytter til, og blitt sett på som litt for eksperimentelle. Tekstene våre handler ikke om kjærlighet, og har heller ikke noe særlig politisk budskap. Vi tar opp det krysskulturelle presset vi kjenner på, og det er kanskje ikke noe mange, særlig de eldste generasjonene kjenner seg igjen i.

Når man er norsk-tamilsk musiker er man heller like eksklusiv, som om man skulle komme fra India eller Sri Lanka.

– Vi vet ikke hvorfor det er ikke stappfullt av tamiler på konsertene våre, så vi har alltid sett dette som et mysterium. Vi lagde til og med en låt om dette, Alayalaam, om frustasjonen vi opplevde i disse første årene rundt den manglende støtten fra tamiler i Norge. I etterkant har vi nok innsett at musikken vår har blitt sett på som litt sær.

– Nå merker vi mer støtte på sosiale medier, og blant folk vi møter på gaten, som sier de er stolte av oss, som ler og blir rørt av tekstene. Vi har også sett at flere går på konsertene våre, og at det har gitt oss en “boost”.

Første gang på Mela

Nylig var 9 grader nord på Mela, en opplevelse bandet ikke kommer til å glemme.

– For oss er det første gang vi har spilt for et så stort minoritetspublikum. Vanligvis er det flest etnisk norske, og kanskje noen få med brun hudfarge. Nå var det helt motsatt, og mest sannsynlig flest norsk-pakistanere grunnet hovedartisten, som skulle på senere. Og alle var jo edru. Vi har ikke spilt for så mange edru folk før.

Thirachelvam ser for seg at bandet ble godt tatt imot.

– For de som hørte på var det sikkert helt nytt, men for oss var det en god opplevelse.

Vil nå ut til andre tamiler

Fremover har bandet planer om å kunne spille på flere diaspora-arrangementer for tamiler.

– Gjerne scener rundt om i Europa, for det er de vi føler at tekstene og musikken vår er mest relaterbar. Vi har lyst til å reise til London, Frankfurt og Paris, og nå ut til folk. Vi er ikke hovedstrøms når det gjelder urban musikk, men vi vet at det finnes en slags “hipstermiljø” blant tamilene i de store europeiske byene. Kanskje samle andre band som er i samme nisje og være et møtepunkt for den type uttrykk.

For vokalisten er det viktig at tamilsk diasporakunst løsriver seg fra sør-indisk musikkindustri.

– At de mer friere kunstneriske stemmene skal få mer rom i diasporakulturen. Nå er det hovedstrømskulturen som preger, og spesielt cover-sangene fra filmmusikken. Vi tamilere fra Sri Lanka har vår egen historie og kultur som vi skal formidle, ikke kun det sør-indiske. For meg er det viktig at musikere skal være litt rebelske og ha innovative tanker om hvordan diasporauttrykk skal formidles.