Foto: Ola Gjethammer
- Kvinnenettverk jobber for fred - 01.12.2025
- Festivalsjef: – Sats på vår målgruppe - 01.12.2025
- Fotballintegreringen som fungerer - 30.11.2025
Kongolesiskfødte Heritier kom til Norge som krigsflyktning. I høst har han vært opptatt med å drive valgkamp for Krf, og motivasjonen hans er soleklar:
– Jeg vil være med og bygge opp dette landet, og fjerne stigmaet om at innvandrere og flyktninger ikke bidrar, og at man er en belastning for samfunnet. Som flyktning fra Kongo kan jeg komme med perspektiver få andre har, og politikken må jo gjenspeile befolkningen, sier han til Utrop.
– Hvordan ser du på Krfs politikk når det gjelder asyl, integrering og sosial kontroll?
– Vi i Krf har mye god politikk i forhold til disse temaene. Utfordringen har vært manglende satsing på det flerkulturelle, men ting har bedret seg. Jeg er veldig fornøyd med hva Dag Inge Ulstein, leder i Krf har fått til. At han har fått satt noen av disse ting på agendaen.
Vi er de eneste i Norge som konsekvent har stått på for at Norge skal imot 5 000 kvoteflyktninger i tråd med FNs anbefalinger. Samtidig vil Frp ta ingen. Vi har også stått opp mot tvangsreturer av etiopiere.
Integrering og kristendom
For ham er integreringspolitikk, og et kristent syn viktige saker.
– Spesielt er det kristne synet viktig for meg som person med flerkulturell bakgrunn. Men Krf er også mer enn bare kristendom. Vi er også til for de som har en annen tro.
Noe annet han vil fremme er politisk deltakelse.
– Jeg ser det som viktig at vi har innvandrere i alle politiske partier. En trenger ikke å være listetopp, men det er viktig å være aktiv og engasjert.
Følelsen av minoritet i minoriteten
Som kristen innvandrer kan man også være en slags minoritet i minoriteten.
– Egentlig har jeg ikke tenkt så mye over dette, men vi ser jo ofte at man knytter opp minoritetsbegrepet til de store minoritetene i Norge. Jeg ser det som flott at vi har trosfrihet i Norge, og at vi i partiet kjemper for denne trosfriheten.
I Krfs flerkulturelle nettverk har han jobbet med flere andre for å påvirke Krfs flyktningpolitikk.
– Vedtaket vi foreslo om å følge FN ble respektert av leder og hele landsmøtet.
– Vi har også vært med på å endre kulturen internt i Krf, ved å f. eks. oppmuntre til økt rekruttering av folk med minoritetsbakgrunn, og til viktige roller.
Valgkamp som blandet opplevelse
Under kommunevalget drev han også valgkamp, og merker en viktig forskjell i år.
– Gaza-krigen påvirker det politiske ordskiftet her hjemme. I år har det vært til tider utfordrende å stå i stand og diskutere med innvandrere som sympatiserer sterkt med palestinerne. Krf oppfattes som Israel-vennlig av veldig mange. Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg som innvandrer og afrikaner støtter Krf. Jeg sier som regel at Krf står for menneskerettigheter, også for israelere og palestinere.
Selv mener han at innvandrere skal kunne få lov å ha meningsfrihet.
– Vi har også andre glemte kriger i verden, som få eller andre snakker om. Og vi har også viktige debatter her hjemme som vi må ta opp.
Gode målinger
– Krf har gode målinger for tiden. Er flere i Norge blitt sentrum-konservative?
– Kan godt være. Jeg opplever også at mange innvandrere er også mer konservative enn befolkningen ellers, og at de kan være potensielle Krf-velgere. Samtidig veier spørsmål som krigen i Midtøsten langt mer.
For ham er det viktig å påpeke at innvandrere er ikke en homogen gruppe.
– Folk har også forskjellig syn innad i de ulike miljøene. Skal vi være med og påvirke politikken, kan vi ikke stå utenfor. Særlig gjelder dette integreringspolitikken. Folk som sitter med makten må få innspill fra de som selv har gått gjennom denne prosessen.
– Vær engasjerte
Han har også en oppfordring til de som er usikre til å stemme.
– Folk lærer seg språk, får seg jobb, men ender ofte opp med å være stille. Husk å være engasjert. Har man brukt stemmeretten sin, så kan man klage.
Krf-politikeren tror mange ikke har tiltro til den politiske prosessen.
– Veldig mange forbinder politikken her med politikken fra hjemlandet, noe de ser på som skummelt. Så flokker man seg rundt de største partiene, selv om man ofte er uenige om ting, og det kan gjøre folk umotiverte til å fortsette å stemme.
– Valgsystemet i Norge er også komplisert, hvor man må bruke tid for å sette seg inn. Jeg tenker vi bør bruke mer ressurser på skolering og på stemmerett.
