Foto: Dag Ringdal
I bygda Vrangvik, hvor boken tar handlingen sin fra, er normen å være homofil. Hovedpersonen, 15-årigen Ask, skjønner han er fortapt når han forelsker seg i en jente. Nå må han gjøre alt han kan for å ikke bli skolens nye hetero.
– Jeg liker scenarioer hvor verden er snudd på hodet, sier Torrejas til Utrop.
Han viser til Jane Elliots sosiale eksperiment «Blue eyes – brown eyes», hvor hun ga privilegier til folk med brune øyne og fratok til de med blå øyne.
– Det illustrerte hvor absurd det er å diskriminere noen ut fra egenskaper, og hvor viktig det kan være å utfordre samfunnsnormer.
Norsk og filippinsk oppvekst
Forfatteren vokste opp i Fredrikstad med norsk far og filippinsk mor. Barndommen var
preget av religion, siden foreldrene tilhører protestantiske og katolske kirkesamfunn.
– Flesteparten av klassekameratene var etnisk norske. Jeg tror ikke de behandlet meg
annerledes, men noen ganger når jeg så meg i speilet ble jeg litt overrasket og
husket at “å ja, jeg ser sånn ut. Mørkt hår, brun hud, asiatiske trekk”.
Torrejas har satt pris på religionen, spesielt etter at foreldrene skilte seg.
– Da mamma sto alene og hadde lite penger, var den katolske kirken som et slags støtteapparat for oss.
Glad i opprinnelseskulturen
Torrejas sier han og vennene har hatt mye glede av sin filippinske bakgrunn og kultur.
– Maten, og ikke minst all musikken. Istedenfor tradisjonelt juleverksted og pepperkakehus, lagde vi vårruller og dumplings. Det har ingen venner klaget på.
Han har heller ikke opplevd noe særlig rasisme.
– Familien ble av og til fotfulgt i butikker av vektere som trodde vi skulle stjele. Det var en påminnelse på at vi så annerledes ut.
Familie som forplikter
Han opplevde også å ha vært dratt mellom en streng filippinsk mor og en mer avslappet norsk far.
– Mammas familie var blant de fattigste i landsbyen, og hun lærte tidlig å ta ansvar.
Hun måtte jobbe som ung for å bidra til familieøkonomien, og fikk et stort ansvar i
søskenflokken siden hun var eldst. Etter at hun fikk seg utdanning og jobb i Norge,
har hun sendt penger hjem til familien. Og den disiplinen tok hun med seg i
oppdragelsen. Jeg begynte å jobbe som 13-åring. Da jeg gikk på videregående, gikk
noe av lønnen til Filippinene. Ikke fordi mamma ba meg, men fordi det bare føltes
naturlig når vi har fattig familie der.
Forfatterdrøm som ung
– Hvordan endte du opp som forfatter?
– Jeg har alltid hatt masse fantasi. Og jeg elsker å skrive. Jeg likte norsk- og
engelsk-eksamen hvor man skulle skrive stil, for da kunne jeg skrive lange tekster.
Tilbakemeldingene fra lærerne sådde nok et frø.
Foe Torrejas ble skriving både hobby og en slags terapi.
– Jeg har senere tatt litteraturemner, gått på skrivekurs, brukt mange timer på YouTube for å trene på gode skriveteknikker, og lest eller lyttet til mye litteratur.
Sammesatt prosess å komme ut
Å komme ut var for forfatteren både og:
– Flesteparten av vennene brydde seg ikke, men noen ville ikke være venner lenger eller fikk ikke lov til å henge med meg av religiøse årsaker. Men jeg ble aldri pirket på direkte, heldigvis.
Foreldrene reagerte også forskjellig.
– Pappa var åpensinnet først, men ble mer skeptisk etterhvert og begynte å stille kontrollspørsmål. Familien hans sa de ba for meg. Jeg skjønte at det var godt ment, for de er veldig gode folk, men det føltes likevel som om det var noe galt med meg siden de måtte be for meg. Da jeg la ut bilde av meg og min tidligere kjæreste, kommenterte en slektning “æsj”. Hun var bare en tenåring og har siden unnskyldt seg, og det er glemt nå, men det såret da.
Homofil bestevenn
Torrejas mor var skeptisk i starten, og sa til han at noen i kirken ikke likte at han var skeiv.
– Men hun var der for meg likevel. Så gikk det raskt over til at hun ville ha meg som en slags homofil bestevenn, og spurte om klestips.
Brødrene aksepterte det umiddelbart, og i dag aksepterer alle at Kim er skeiv.
– Folk er glade i samboeren min. Det eneste er at jeg på farssiden har blitt bedt om å ikke bruke familienavnet i skeive sammenhenger. Derfor kaller jeg meg Kim Torrejas som
forfatter.
Føler mer aksept på mors slekt
Faren er norsk, samtidig som Torrejas føler mer skeiv aksept fra den filippinske slekten.
– På pappas side er det ikke akseptert, da de tilhører en trosretning som ikke
aksepterer skeive handlinger. Min nærmeste familie (tanter, onkler og søskenbarn) respekterer meg og ser mellom fingrene, men farmor fikk aldri vite det.
– På mammas side er det ganske akseptert, noe som er litt pussig i en liten fattig
landsby i Asia. Ingen der utfordret meg eller stilte spørsmål. De arrangerer faktisk en
årlig “Miss Gay”-konkurranse, som er en slags dragkonkurranse med masse glitter
og påfuglfjær.
– Hvordan påvirker dette ditt forfatterskap?
– En del. «Jævla hetero» handlet blant annet om trossamfunnet til pappa – både de
åpensinnede og forutinntatte. Skeiv identitet og oppvekst er også sentralt i boka.
Viktig å kritisere samfunnet
Under studiene fordypet Torrejas seg i skeiv tematikk og skrev master om bruk av film og litteratur for interkulturell læring.
I tillegg til skrivingen jobber han i administrasjonen på OsloMet.
– Jeg driver også en liten ideell organisasjon kalt Prosjekt barndom, trener, hører en del lydbok og tilbringer tid med folkene rundt meg.
– Hvor viktig er det for deg å være samfunnskritisk?
– Jeg er ganske opptatt av det. Jeg har vært frivillig i prosjektet RESTART, som reiser
rundt på skoler for å snakke om normkritikk. Jeg skrev bachelor om heteronormativiten i klasserommet og master om hvordan film og litteratur kan brukes i undervisning for å tematisere seksualitet og fremme interkulturell kompetanse. Noe av det aller beste ved å ha utgitt «Jævla hetero» er muligheten til å reise rundt og snakke om disse temaene med ungdommer og voksne.
Sagt om boken:
«Jævla hetero» er et friskt pust i ungdomslitteraturen
– Karen Frøsland Nystøyl, nrk.no
Bokens styrke kommer av at Torrejas er god på struktureringen av plott.
Emilio Sanhueza, Aftenposten
Navn: Kim Torrejas.
Alder: 32.
Yrke: Lærer og forfatter.
