Foto: Plan International Norge
- Abdinor Mahamed tildeles barnerettighetspris - 05.12.2025
- Ny kampanje tar oppgjør med hatprat i norske klasserom - 04.12.2025
- Osman hjelper andre med psykisk helse - 03.12.2025
Wolasmal er født i Oslo og har afghansk bakgrunn. Hun er humanitær rådgiver og forfatter, og har tjenestegjort i Afghanistan i flere perioder siden 2007. Hun har blant annet arbeidet for FN og Verdens helseorganisasjon (WHO), og vært en nøkkelperson i arbeidet med å sikre helsetjenester og vaksiner til kvinner og barn under Taliban-regimet.
Vinneren har selv norsk og afghansk bakgrunn, og foreldre som kom til Norge som politiske flyktninger.
– Jeg ble veldig overrasket over utmerkelsen. Jeg har ofte tenkt at verdens oppmerksomhet har beveget seg bort fra Afghanistan, og fra den unntakstilstanden afghanske jenter lever under. Denne prisen er en påminnelse om at de ikke er glemt, sier Wolasmal via en pressemelding.
Hun understreker at prisen også forplikter:
– Samtidig medfører prisen et ansvar til å fortsette å finne løsninger og praktiske tiltak som kan bidra til et litt bedre liv for jenter og kvinner i Afghanistan.
– Viktig talsperson for kvinner
Under markeringen av FNs internasjonale jentedag, samlet inviterte, presse og flere av de nominerte seg på Clarion Hotel The Hub i Oslo for å feire Jenteprisen og hedre årets vinner.
Juryleder Isabelle Ringnes forklarer hvorfor Wolasmal ble valgt:
– Med sitt arbeid i Afghanistan har hun vært tett på de utfordringene kvinner i landet står overfor. Hun har blitt en viktig talsperson for afghanske kvinners rettigheter, særlig når utdanning og helsetilbud har blitt tatt fra dem, sier Ringnes.
Ut mot narrativene om afghanske kvinner
Jentepris-vinneren er veldig glad for at saken får oppmerksomhet.
– Jeg vil særlig løfte fram de kvinnelige kollegene mine, for Afghanistan er kanskje det verste landet i verden å være kvinne i, sier Wolasmal.
Hun mener bildet av afghanske kvinner som hjelpeløse ofre er feil.
– Inntrykket vi har av kvinner i Afghanistan som noen stakkarslige damer som venter på å bli reddet, det kjøper jeg ikke. Jeg kjøper ikke premisset om å «gi stemme til de som mangler en stemme».
– Oppmerksomhet er viktig, men enda viktigere er handling og endring. Hva er et samfunn der halve befolkningen ikke får utdanne seg eller bidra? Det er definisjonen på et fattig samfunn, sier Wolasmal.
