Foto: Sibel Thorsen Kocabas
- Oslo-innvandrere sliter på helsefronten - 05.11.2025
- Skomakeren som ble forfatter - 05.11.2025
- Forskningssektoren skal bli bedre på mangfoldsledelse - 04.11.2025
Hovedpersonene i romanen, Oghuz og Sevinj flytter til en fattig landsby for å undervise barn og voksne i lesing, skriving og deres undertrykte morsmål.
Midt i politisk undertrykkelse, analfabetisme og kulturell assimilering møter de onkel Sardar – en vis eldre som deler hemmelige bøker fra den kortvarige perioden med nasjonal uavhengighet.
Tebrizli er musiker, poet, forfatter og tradisjonell skomaker som kom til Norge som politisk flyktning. Han er opprinnelig fra Tabriz, som ligger i provinsen Sør-Aserbajdsjan i Iran, og kom til Norge som politisk flyktning i 2003. Han er kjent for sine politiske sanger om frihet og anerkjennelse for det sørazerbajdsjanske folket.
Undertrykt språk
Tebrizlis roman er hentet fra samlingen Ørneungen, der kun denne novellen er oversatt til norsk og engelsk.
I romanen tar han for seg kampen til en etnisk og språklig minoritetsgruppe.
– I første omgang skrev jeg på aserbajdsjansk. En god venninne oversatte til engelsk, og Elisabeth Kyllingstad oversatte til norsk. Et forlag var veldig interessert, men ønsket endringer, noe jeg var uenig i. Så jeg endte opp med å utgi i et uavhengig forlag.
– Hvordan er situasjonen for denne minoritetsgruppen?
– Egentlig er vi ikke en minoritet, fordi vi er 35 millioner aserbajdsjanere i Iran. Når det gjelder kampen, så fortsetter den, og mange aktivister er i fengsel. Vi har ingen skoleopplæring på eget morsmål, og kan heller ikke trykke bøker på aserbajdsjansk med latinsk skrift. En regjeringsoppnevnt sensurmyndighet bestemmer hva som kommer ut.
Skal ikke kunne leses utenfor landet
Ifølge forfatteren er grunnen til dette praktisk politikk fra iranske myndigheter.
– Når bøkene er skrevet på arabiske skrift, er det vanskeligere å lese bøkene i land som Aserbadsjan eller Tyrkia. Kulturen vår blir sensurert av iranske myndigheter.
– Vil du gjennom utgivelsen gi mer oppmerksomhet til sør-aserbajdsjanernes situasjon?
– For meg er dette viktig. Utgivelser som dette er tanker som iranske myndigheter ikke vil skal komme ut. Jeg har skrevet flere romaner og noveller som omhandler denne kampen.
Langvarig politikk
Handlingen i romanen er lagt til 40-tallet, i en periode hvor sør-aserbajdsjanerne opplevde økt selvstyre og mer kulturell frihet.
Så strammet myndighetene igjen en gryende selvstyrebevegelse. Flere titusener ble tatt livet av eller sendt i fengsel.
– Som minoritet har vi opplevd undertrykkelse i lang tid, ikke bare nå under den islamske republikken, men også under sjah-styret. Undertrykkelsen i Iran begynte på 20-tallet, under Reza Shah, og senere hans sønn Mohammed Reza Shah. Ofte vil mange se for seg at sjahens tid var fantastisk. Men det var helt motsatt, helt forferdelig. Og vi ser det samme nå under prestestyret.
Skal lære om etnisk konflikt
Forfatteren vil at leserne skal lære om en etnisk konflikt som ofte ikke snakkes om i norske medier.
– Vi er 35 millioner mennesker som ikke får lov til å bruke våre opprinnelige navn, hverken på oss selv eller barna, som ikke kan snakke eget språk, som er i ufrihet og som må flykte. Samtidig er vi også er et folk som står i kamp for identitet og frihet.
