Foto: henrikbeckheim.no
- Fant veien tilbake til jødedommen - 23.02.2026
- Norge markerer støtte til Ukraina - 20.02.2026
- Dette sier norske muslimer om fasten - 19.02.2026
En samtale på jakt etter dypere innsikt. En reise fra svart-hvitt, tilbake til nyanser.
Slik beskriver Beckheim sitt medieoppdrag på podcastens hjemmeside.
Samfunnsdebattanten, forfatteren og podcasteren har vært tidligere pressefotograf blant annet for Utrop i perioden 2005-2010. Nå bruker han tiden til å ta opp samfunnsaktuelle temaer.
– Jeg startet opp i mars 2023, og tok opp alt mulig som interesserte meg. Inspirasjonen var blant annet uavhengige podcastere som Wolfgang Wee her hjemme og amerikanske Joe Rogan. Jeg fulgte egentlig ingen bestemte temaer, og fokuset har alltid vært å lære av gjestene, søke mer innsikt og finne flere nyanser.
Holocaust-ofre
Henriks familie var østerrikske jøder som bodde i flere generasjoner i Bratislava (nåværende Slovakia), før de flyttet til Wien.
– Etter hvert som Nazi-Tysklands fremvekst gjorde situasjonen svært vanskelig, begynte de å se seg om etter et nytt sted. De kom hit i 1938, året Østerrike ble annektert av tyskerne, og trodde de skulle være trygge langt av sted, i Norge.
Likevel skulle jødeforfølgelsen følge familien hele veien nordover etter tyskernes okkupasjon av Norge. Tyskernes «endeløsning» på «jødeproblemet» ble vedtatt på en konferanse sommeren 1942. Resultatet ble utryddelse og deportasjon i det okkuperte Europa.
– Oldemor var en av flere hundre norske jøder som ble arrestert og fraktet til utryddelsesleirene med skipet Donau høsten 1942. Hun overlevde ikke, men flere i slekten gjorde det fordi de klarte å flykte til Sverige. Jeg er barnebarnet til en av disse flyktningene, som kom tilbake etter frigjøringen.
Jødisk som kollektiv størrelse
Familiehistorien gjør at identitet får en stor betydning.
– For meg er det å være jødisk kollektiv historie og hukommelse. Å være del av et folk, av tradisjoner, kultur, mat og musikk. Jøder på verdensbasis er kun 0,2 prosent av verdens befolkning, og her i Norge er vi kun noen få tusener.
Jøder er et forfulgt og hatet folk, men også et folk som har fascinerende sider, sier han.
– Husk at vi er faktisk 20 prosent av alle nobelprisvinnerne.
En identitet som steg fram
Familien ble assimilerte nordmenn, men snakket alltid om historien og hvordan Holocaust rammet dem.
– Som unggutt var jeg alltid bevisst familiehistorien, men gjorde ikke så mye ut av det. Jeg gikk ikke i synagogen og fulgte heller ikke jødiske regler for matservering. Likevel følte jeg meg som en del av det jødiske. For jødedommen er ikke bare religion, men også tilhørighet. Man kan være jøde uten å være religiøst praktiserende.
Hamas-angrepet mot Israel i 2023, som førte til den nåværende krigen og inngår i den årtier lange konflikten mellom israelere og palestinere, gjorde Beckheim mer bevisst på sin jødiske identitet.
– Jeg var hjemme 7. oktober og ble helt satt ut av det som skjedde. Jeg følte det som om det var min egen familie som ble nedslaktet, selv om jeg ikke kjente ofrene i kibbutzene eller på Nova-festivalen. Etter hvert følte jeg et behov for å sette meg mer inn i konflikten, lære mer om antisemittisme og Hamas’ nedslakting. Jeg gjorde derfor podcasten min til en plattform som i stor grad handler om krigen i Gaza.
Kalles Israel-forsvarer
I Norge er sympatien i stor grad hos palestinerne i folkeopinionen, og Beckheim har en utfordrende oppgave med å argumentere mot hovedstrømmen.
– Flere meningsmotstandere mener du har en klar pro-israelsk agenda i podcasten. Har de rett eller feil?
– I Norge har det å bli stemplet som pro-israelsk en negativ klang. Jeg mener det er viktig å ta opp hvorfor det er slik. Hvorfor er dette så negativt? Man kan være for Israel, slik man kan være for Palestina, og begge deler må være lov i et demokrati som Norge.
Han sier han valgte å løfte frem Israels perspektiv fordi det ofte ikke kommer frem i hovedstrømsmedier som NRK.
– Etter 7. oktober var norske mediers fokus med én gang på palestinerne og hvordan krigen ville ramme dem. Jeg opplevde dekningen som ensidig og så at jeg kunne bidra med balanse.
Sympati for lidende i Palestina
Samtidig som Beckheim lager innhold med et israelsk blikk på konflikten, har han også sympati for lidende palestinere.
– Ingen ønsker at palestinere skal bli drept eller skadet. Jeg ønsker fred på begge sider. Derfor har jeg brukt podkasten til å fremme ulike ståsteder. VG, NRK, Aftenposten og andre hovedstrømsmedier gjør ikke det.
Ved flere anledninger har han invitert personer med et annet syn på konflikten, som forsker og historiker Marte Heian Engdal og statssekretær Andreas Kravik.
– For meg er dette interessant, og noe jeg kommer til å gjøre mer av fremover.
Nytt forhold til Israel
Beckheim føler han har vokst som podcaster gjennom slike episoder.
– Når man snakker med folk man er uenig med, får episoden mer debattpreg og en annen tilnærming. Vi bidrar til uenighetsfellesskapet og skaper større rom for meningsutveksling. Man trenger ikke komme til samme konklusjon for å ha en sivilisert samtale.
Etter 7. oktober fikk han også et nytt forhold til Israel. Før Hamas-angrepet hadde han aldri vært i landet.
– Angrepet på Israel vekket min jødiske identitet, og jeg følte behov for å reise og se landet innenfra.
Apartheid eller inkludering?
For ham var de to turene til Israel en utrolig fin opplevelse.
– Jeg opplevde landet som mangfoldig og innså at merkelappene man har i Vesten, spesielt i Norge, ikke stemmer. At Israel fremstilles som en apartheidstat.
– Opplevde du landet som en apartheidstat, slik mange påstår?
– Slettes ikke. Israel virket for meg mer flerkulturelt enn Norge. Du ser flere etnisiteter i gatene, og det virker som om de har fått til bedre integrering. Informasjonsskilt i kollektivtransporten og veiskilt er på hebraisk, arabisk og engelsk.
– Handler dette om at man er uenig i begrepet?
– Ikke nødvendigvis. Jeg har snakket om apartheidpåstandene med meningsmotstandere. Noen mener Israel driver med segregering og at landet kun er for jøder, og at jøder og ikke-jøder behandles forskjellig. Israel er den eneste jødiske staten, men ikke kun en stat for jøder. 20 prosent av befolkningen er arabisk. I samme by kan man finne kirker, synagoger og moskéer side om side. Jeg snakket selv med arabere og muslimer, og de trives i landet.
Norsk-jødisk miljø
– Kunne du selv flyttet til landet?
– For all del. I Tel Aviv har det etter hvert vokst frem et større miljø med utflyttede nordmenn, som jeg har blitt kjent med etter turene. Folk opplever Israel som et fint sted å bo, og jeg har møtt både norske jøder og kristne.
Særlig etter 7. oktober har flere flyttet, sier Beckheim.
– Flere har følt seg utrygge som følge av økt jødehat i Norge. Vi tar dette opp i helgeepisodene sammen med Leif Z. Knutsen, som er doktor i ingeniørvitenskap og jødisk aktivist. Vi har også snakket om krigen i Gaza, Abraham-avtalene og situasjonen ellers i Midtøsten.
Fått trusler – og støttemeldinger
Han beskriver forholdene i regionen som svært spente, særlig på grunn av situasjonen i Iran.
– Vi hadde en 12-dagers krig i fjor mellom Iran, USA og Israel, og sannsynligheten er stor for nye konfrontasjoner. Så er det også mye usikkerhet knyttet til Saudi-Arabia. Kan de ulike landene i regionen leve sammen?
At Israel og Palestina splitter, er ikke noe nytt. Beckheim har selv blitt utsatt for hat og voldstrusler fra ideologiske motstandere.
– Når man tar opp såpass komplekse temaer, er jeg klar over at det kan gå utover meg. Jeg har fått kommentarer av typen «Synd at Hitler ikke fullførte jobben». Jeg har vært klar over at det er mye jødehat i Norge, og spesielt etter 7. oktober og starten på krigen i Gaza har dette hatet fått utløp.
Samtidig forteller han også om mye støtte:
– Folk sier at jeg gjør en viktig jobb, og at podcasten min er med på å balansere en skjev mediedekning.
Sluttet å ta hatretorikken seriøst
I starten var det ikke moro å få hatmeldinger i innboksen.
– Nå har jeg kommet til det punktet at jeg ikke tar det seriøst, fordi det er så absurd og ytterliggående. Noe av det positive med å få slike meldinger er at jeg treffer en nerve, og at det jeg snakker om virkelig fyrer opp folk. Hvis ingen hadde reagert på podkasten min, hadde jeg ikke gjort jobben min.
Fremover vil han ha mer fokus på internasjonale gjester.
– Jeg har som mål å lage én episode daglig. Jeg setter meg dypere inn i ulike temaer, ikke bare Israel og Midtøsten. Jeg har mange interesser – samfunn, politikk, psykologi, filosofi og historie – så det kommer til å bli mange ulike emner.
Navn: Henrik Beckheim.
Alder: 41.
Stilling: Forfatter og podcaster.
Nevn tre positive sider ved deg selv: Åpen, nysjerrig, og bruker tid til å sette meg inn saker.
Nevn tre negative sider ved deg selv: Lett for å bli opphengt i enkelte emner, ikke flink nok til å balansere i livet og sliter med å organisere tiden.
Hvilken bok ville du tatt med til en øde øy? Kolbein Falkeids samlede verker.
Hvilke tre personer ville du invitert til middag? Johann Sebastian Bach (jour. anm: klassisk musiker fra 1700-tallet), og forfatterne Leo Tolstoj og Aleksandr Solzjenitsyn.
