Foto: Privat
- Sikter mot statsministerstolen - 09.04.2026
- Ingen dommer for kjønnslemlestelse – eksperter peker på systemsvikt - 09.04.2026
- Flere muslimske privatskoler etableres i Vesten - 09.04.2026
Norsk-tamilen meldte seg inn i AUF i mai 2024, men interessen for politikk startet lenge før.
– Kanskje blir jeg den første kvinnelige statsministeren med innvandrerbakgrunn.
Allerede som 13-åring engasjerte hun seg i ungdomsrådet i hjemkommunen Karlsøy.
– Senere ble jeg med i ungdommens fylkesråd i Troms og Finnmark, hvor jeg var leder i to år. I februar 2025 ble jeg valgt til politisk nestleder i AUF Troms.
Foreldre med klassereise
Foreldrene hennes kom til Norge som flyktninger.
– Faren min kom alene som 15–16-åring fordi foreldrene hans var redde for at han skulle bli tvunget ut i krig. Mamma kom med hele familien da hun var ti år. Begge møttes i Norge og har levd ut sine «norske drømmer» her.
Faren har en master i sykepleie og jobber i dag som lærer, mens moren er barne- og ungdomsarbeider.
– Støtten deres har betydd alt for at jeg og broren min har kunnet velge våre egne veier.
Opptatt av sosial rettferdighet
Ved siden av vervet studerer hun juss.
– Gjennom mitt politiske engasjement følte jeg at juss passet meg veldig godt. Jeg er opptatt av rettigheter og av hva som er viktig i samfunnet.
Klimasaken var hennes inngang til politikken.
– Jeg så mye søppel i nærområdet og i fjæra, og følte at vi måtte ta vare på kloden for å ha et sted å leve. Etter hvert ble jeg mer opptatt av skolepolitikk og sysselsetting. Jeg kjente på en følelse av at stemmen min ikke betydde like mye som andres på grunn av bakgrunnen min.
I tillegg til inkludering er hun opptatt av kvinnekamp og likelønn.
– Jeg vil også få flere unge ut i arbeid. Det er et paradoks at arbeidsgivere krever erfaring av unge som søker sin første jobb – man må jo få en sjanse for å få erfaring.
Vil senke terskelen for minoriteter
I Nord-Norge er det få med hennes bakgrunn i politikken. Det vil hun gjøre noe med.
– For demokratiet er det en utfordring hvis mange med minoritetsbakgrunn føler at de ikke har en plass i den offentlige debatten.
Hun opplever å være et forbilde for andre unge.
– Jeg har møtt unge som sier det er kult at jeg viser at «folk som oss» kan drive med politikk. For meg er det viktig å vise at jeg, uavhengig av bakgrunn, er norsk og har den samme ytringsfriheten som alle andre.
Viktig å bryte ut av kjønnsrollene
Som norsk-tamil er Parabaran er hun er bekymret for en strengere innvandringspolitikk.
– Norge er bygget på tilflyttere og flyktninger som bidrar i viktige sektorer som helsevesenet. Staten hadde ikke fungert uten dem.
I kulturen hun har vokst opp med, har kvinnen ofte hatt en spesifikk rolle knyttet til hjem og familie. Hjemme hos familien har man valgt annerledes.
– Hos oss er det far som ofte har stått på kjøkkenet, og oppgavene har vært delt. Jeg er takknemlig for at mine foreldre har støttet meg i at jeg kan være hvem jeg vil, uten å måtte følge stereotypiske kjønnsroller.
