Foto: East London Mosque
- Flere muslimske privatskoler etableres i Vesten - 09.04.2026
- EU-rapport slår alarm om demokratisk tilbakegang - 09.04.2026
- Lang saksbehandling splitter pakistanske familier - 08.04.2026
Et stille skifte er i ferd med å skje i det kanadiske utdanningssystemet. Mens de fleste muslimske barn fortsatt går i offentlige skoler, øker etterspørselen etter islamske privatskoler raskt. The Economist beskriver hvordan eksisterende skoler har lange ventelister, samtidig som nye institusjoner etableres i høyt tempo for å møte behovet.
Utviklingen drives ikke bare av demografi, men av en dypere spenning mellom integrering og identitet i et flerkulturelt samfunn, i følge avisen. For stadig flere foreldre handler skolevalg ikke bare om utdanning, men om hvilke verdier og hvilken tilhørighet barna skal vokse opp med.
I Europa og Canada oppstår slike tilbud fordi muslimske foreldre ønsker at barna skal bevare religiøs identitet, få verdibasert oppdragelse og unngå det de opplever som press, diskriminering eller fremmedgjøring i majoritetssamfunnet. I Europa skjer dette ofte gjennom koranskoler på fritiden, mens i Canada skjer det i økende grad gjennom egne privatskoler på heltid.
Kritikere mener økningen kan bidra til segregering og parallelle samfunn.
Islam er den raskest voksende religionen i Canada, med 1,8 millioner troende, og 30 prosent av muslimer er canadiskfødte. Siden stadig flere canadiere blir muslimer skaper dette en større etterspørsel, viser forskningen.
Selv om skolene følger den canadiske nasjonale læreplanen i fag som matematikk, naturfag og samfunnsfag, integrerer disse skolene også islamsk lære i klasserommet.
Flest skoler i USA
Også andre vestlige land følger etter. USA har omtrent 300–400 islamske privatskoler, som betjener over 50.000 elever, og hvor skolene i stor grad er privatfinansiert av foreldre.
I Storbritannia er skolene ofte uavhengige trosskoler eller statsfinansierte skoler, og er vanlige i byområder med mange muslimer. Nederland har det høyeste antallet statsstøttede islamske skoler i Vest-Europa (40–50 barneskoler), mens Belgia har statsfinansiert islamsk undervisning i offentlige skoler og noen uavhengige skoler.
Her hjemme driver finnes det ingen private muslimske skoler som erstatning for offentlig skole. Derimot finnes det koranskoler eller helgeskoler. Islamskole Bærum tilbyr undervisning innen islam-kunnskap, arabisk språk og koran forståelse.
Skolen følger pensum fra ulike nettsteder, samt arabisk pensum. Urtehagen barnehage er et annet eksempel.
Tilsvar til økende islamhat
Skolene i Europa og Canada skiller seg fra det man kaller “koranskoler” eller religiøse skoler hvor studentene utdanner seg til imamer.
The Economist beskriver lange ventelister og rask etablering av nye islamske skoler i Canada, mens forskningen viser at slike skoler forsøker å forene islamsk identitet med deltakelse i et flerkulturelt samfunn.
En kvalitativ studie av en canadisk muslimsk skole fant at selve kjernen i prosjektet er å balansere bevaring av islamske verdier med forventningen om integrasjon i det canadiske samfunnet. Skolene fremstår ikke bare som trosinstitusjoner, men også som et svar på foreldres opplevelse av at den offentlige skolen ikke fullt ut ivaretar barnas verdimessige og sosiale behov.
Canadiske myndigheter har også de siste årene advart om vedvarende anti-muslimsk hat, og Statistics Canada rapporterte at hatkriminalitetssaker totalt steg igjen i 2024 etter flere år med kraftig vekst, mens myndighetenes egen rapport om bekjempelse av islamofobi viser til en kraftig økning i hatkriminalitet.
Ingen nye etableringer i Norge
Linda Noor i tenketanken Minotenk ser for seg at foreldre i Norge også tenker det samme som de canadiske.
– For meg bekjent er det ingen nye initiativ om å etablere muslimske skoler her. Det har vist seg vanskelig å få godkjent, sier hun til Utrop.
Hennes inntrykk er at helgeskoler i moskeer har ganske stor pågang. Samtidig er det mange som benytter seg av digitale løsninger for undervisning i religion.
– Helgeskolene har endret seg mye de siste tiårene, det er mer pedagogisk opplegg, med rom for lek og utfoldelse enn de første koranskolene, som var preget av pugging og ganske strenge rammer.
Undervisning som kjerneaktivitet
Utrop kartla i 2016 norske moskéer i egen forskning. Forskningen viser at flere moskéer bruker betydelige ressurser på undervisning og ungdomsarbeid.
Forskningen viser også til at mellom 40 og 60 barn per moské deltar i regelmessig undervisning. Her lærer de Koranen, islamsk tro og etikk, og i mange tilfeller også språk. Undervisningen skjer utenfor offentlig kontroll, med stor variasjon i innhold og kvalitet.
Trosopplæring er allerede en sentral del av hverdagen for mange barn
Utrops tall peker på en realitet som ofte overses: trosopplæring er allerede en sentral del av hverdagen for mange barn – men foregår i stor grad utenfor statens rammer.
Utviklingen i Canada kan derfor tolkes som et mulig neste steg: Når etterspørselen etter religiøs undervisning blir stor nok, flytter den seg fra moskéens klasserom til egne skoler. Spørsmålet er ikke lenger om slike tilbud finnes – men hvilken rolle de skal få.
Kan forsterke segregering
Skeptikere mener slike skoler kan forsterke sosial og kulturell segregering, særlig hvis de utvikler seg til parallelle institusjoner med begrenset kontaktflate mot majoritetssamfunnet.
I Frankrike, der laïcité står sterkt, har myndighetene både strammet inn og stengt flere muslimske skoler. Reuters fant at minst fem muslimske skoler var stengt siden Emmanuel Macron kom til makten i 2017, langt flere enn under forgjengerne.
AP beskrev i 2024 hvordan muslimske skoler i Frankrike er blitt til kulturdebatt om religionens plass i det offentlige rom. Når muslimske skoler først blir politisert, handler debatten fort mindre om pedagogikk enn om nasjonal identitet, sikkerhet og statens definisjonsmakt.
Samtidig viser forskning at “mer religiøs skole” ikke automatisk betyr “mindre integrering”. Integrering formes av symbolske, sosiale og institusjonelle grenser, og at anti-muslimske holdninger i majoritetssamfunnet selv er med på å produsere avstand. Jonathan Laurence ved Brookings har tidligere argumentert for at fraværet av islamsk anerkjennelse i offentlige institusjoner kan bidra til fremmedgjøring.
Skoler som brobyggere?
Veksten i muslimske privatskoler er ikke et enkelt bevis på verken mislykket integrering eller vellykket pluralisme, men et tegn på at Canadas flerkulturelle modell er under press fra to sider samtidig.
Muslimske familier vil ha sterkere institusjoner som kan beskytte identitet og tilhørighet, mens kritikere frykter at slike institusjoner svekker det delte offentlige rommet.
Når en minoritet bygger egne skoler, sier det både noe om gruppens styrke og om svakhetene i fellesskolen. Den virkelige testen er derfor ikke om skolene finnes, men om de blir broinstitusjoner som kombinerer religiøs trygghet med samfunnsdeltakelse
