Foto: European People's Party
Rapporten, som ble lagt frem nylig, bygger på bidrag fra nær 40 sivilsamfunnsorganisasjoner i 22 land og konkluderer med at fem medlemsland svekker rettsstatlige prinsipper.
Landene som trekkes frem er Slovakia, Ungarn, Italia, Bulgaria og Kroatia. Ifølge rapporten skjer tilbakegangen på flere felt samtidig: rettsvesenets uavhengighet svekkes, innsatsen mot korrupsjon er utilstrekkelig, pressefriheten utfordres, og rommet for sivilsamfunn og kritiske røster blir mindre.
Ungarn omtales som et særtilfelle. Rapportforfatterne mener statsminister Viktor Orbáns regjering fortsatt fører en politikk som bryter med grunnleggende demokratiske normer, og beskriver landet som det mest aggressive eksempelet på rettsstatlig forvitring i EU. Slovakia trekkes frem som et annet land der utviklingen har gått raskt i negativ retning, særlig innen justis, mediefrihet og sivilsamfunnets mulighet til å holde myndighetene ansvarlige.
Også Norden skaper uro
Rapporten advarer også om en mer gradvis, men likevel alvorlig utvikling i seks andre medlemsland: Sverige, Danmark, Belgia, Tyskland, Frankrike og Malta. Disse landene omtales som «glidere» – stater der demokratiet tradisjonelt har stått sterkt, men der standardene nå svekkes uten at dette nødvendigvis inngår i en helhetlig og uttalt strategi fra myndighetenes side.
For Danmark peker rapporten blant annet på manglende åpenhet rundt lobbyvirksomhet og utilstrekkelig innsyn i myndighetenes arbeid. Selv om landet fortsatt regnes blant verdens minst korrupte, mener rapportforfatterne at systemet i for stor grad bygger på tillit og uformelle normer, fremfor tydelige kontrollmekanismer og institusjonelt vern.
Bekymringen handler også om en økende skepsis til internasjonale rettslige forpliktelser. I rapporten vises det til debatten etter at EU-domstolen i 2025 slo fast at deler av Danmarks såkalte «gettolov» kunne være diskriminerende overfor etniske minoriteter. Reaksjonene på dommen, der flere tok til orde for at Danmark ikke burde legge særlig vekt på EU-domstolens vurderinger, løftes frem som et tegn på økende motstand mot overnasjonale rettsregler.
I tillegg uttrykkes det uro over en skarpere politisk retorikk mot journalister og aktører som arbeider med minoritetsrettigheter, klima og internasjonal solidaritet. Ifølge rapporten bidrar dette til økt polarisering og svekket tillit til uavhengige samfunnsinstitusjoner.
Kritikk for hastelover
Sverige får også tydelig kritikk i rapporten. Her peker forfatterne særlig på at regjeringen har gjennomført en rekke lovendringer på kort tid, ofte med korte høringsfrister. Det skal ha svekket både den demokratiske behandlingen og kvaliteten på lovarbeidet. Dette gjelder særlig på områder som strafferett og innstramminger i innvandringspolitikken.
Rapporten stiller dessuten spørsmål ved den utstrakte bruken av regjeringsoppnevnte utvalg, der konklusjonene i praksis kan framstå som forhåndsbestemt. Samtidig beskrives sivilsamfunnet som presset av både budsjettkutt og et stadig trangere handlingsrom. Ifølge rapporten øker risikoen for at denne utviklingen fortsetter dersom det ikke settes inn mottiltak raskt.
EUs svake mottiltak
Et hovedpoeng i rapporten er at EU så langt i liten grad har klart å stanse den demokratiske tilbakegangen. Liberties mener unionens egne mekanismer i stor grad er blitt stående som politiske advarsler uten reell gjennomslagskraft. I pressemeldingen til rapporten heter det at et stort flertall av EU-kommisjonens anbefalinger til medlemslandene blir ignorert, og at oppfølgingen er for svak til å virke avskrekkende.
Ifølge The Guardian viste gjennomgangen at 61 av 100 anbefalinger ikke hadde gitt noen framgang, mens 13 situasjoner hadde blitt verre.
Rapporten mener dette undergraver troverdigheten til EUs egne rettsstatsrapporter og svekker unionens evne til å forsvare demokratiske normer internt.
Rapporten peker særlig på at tilbakegangen i 2025 var størst innen det som omtales som demokratiske «checks and balances» – altså de institusjonene og miljøene som skal kunne kontrollere makthaverne: frie medier, uavhengige domstoler, sivilsamfunn og retten til protest.
Samtidig er ikke bildet helsvart. Ti land beskrives som stagnerende, mens Latvia er det eneste som omtales med positiv utvikling. Der peker rapporten blant annet på økt tillit til rettsvesenet og styrking av rettsstatlige institusjoner i løpet av fjoråret.
