Foto: Koubang M Enyam
Utrop meldte i går at ungdomskriminaliteten i Oslo gikk samlet sett noe ned i 2025. Samtidig peker SaLTo-rapporten Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo på en mer alvorlig utvikling: Flere lovbrudd begås av yngre aldersgrupper, og rekruttering til kriminelle nettverk skjer i økende grad gjennom digitale kanaler. Rapporten trekker særlig frem fenomenet «vold som handelsvare», også omtalt som Violence as a Service.
Fenomenet beskriver en kriminell modell der vold, trusler, sprengninger eller andre handlinger bestilles og utføres mot betaling. Ifølge Kripos fungerer sosiale medier, spillplattformer og krypterte meldingstjenester som markedsplasser for bestilling, rekruttering og koordinering av vold. Politiet mener at kombinasjonen av lav pris, tilgjengelighet og anonymitet gjør vold mer kommersialisert enn tidligere.
Ved utgangen av 2025 hadde Kripos avdekket rundt 400 konkrete voldsoppdrag i inn- og utland som var annonsert på digitale plattformer. Om lag 30 planlagte voldsoppdrag ble avverget. Flere oppdrag ble likevel gjennomført.
Vold som handelsvare gjør at barn kan bli trukket inn i alvorlig kriminalitet uten lang kriminell historikk
Barn brukes som lavrisiko-utførere
SaLTo-rapporten beskriver en kjede med ulike roller: oppdragsgiver, tilrettelegger, lokal rekrutterer og utfører. Utføreren er ofte den yngste og mest utsatte i kjeden. I noen saker har barn helt ned i 13-årsalderen vært involvert i alvorlige forhold, blant annet bruk av eksplosiver og våpen.
Kriminelle nettverk kan ha interesse av å bruke barn fordi de selv slipper å ta den største risikoen. Barn under 15 år er ikke strafferettslig ansvarlige, og unge uten kjent kriminell historikk kan være mindre synlige for politi og hjelpeapparat.
Kripos peker også på at unge utførere ofte ikke kjenner offeret eller gjerningsstedet, og at de kan ha begrenset forståelse av konsekvensene av det de gjør. Samtidig kan de selv bli utsatt for trusler, press og represalier fra nettverkene som først lover dem penger, tilhørighet eller beskyttelse.
Kripos-sjef Kristin Kvigne har overfor VG omtalt utviklingen som alvorlig. I en NTB-sak understreker hun at tallet på 400 oppdrag har forbehold, men sier at det viser hva ungdom møter på sosiale medier.
– Det er veldig bekymringsfullt, sier Kvigne.
Rekrutteringen starter ofte åpent
Rekrutteringen skjer ikke nødvendigvis i mørke nettfora. Ifølge Line Ruud Vollebæk, spesialrådgiver ved RVTS Øst, kan unge møte innholdet i åpne profiler og grupper.
– Det finnes profiler og lukkede grupper, men også kontoer der innhold legges ut åpent slik at hvem som helst kan få det opp i feeden sin, sier hun til forskning.no.
Hun beskriver innhold som spiller på raske penger, status, våpen og oppdrag. Dersom en ungdom viser interesse, kan samtalen raskt flyttes til krypterte apper, der mer konkrete avtaler inngås.
Samtidig advarer forskere mot å forklare all rekruttering med sosiale medier alene. Sveinung Sandberg, professor i kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, sier til forskning.no at tradisjonelle nettverk fortsatt er viktige.
– De tradisjonelle, tette nettverkene – venner, bekjente og folk i samme miljø – dominerer fortsatt, sier Sandberg.
«Bruk og kast»
Paul Larsson ved Politihøgskolen beskriver overfor forskning.no hvordan kriminelle grupper ofte bruker ungdom til risikofylte oppdrag uten å slippe dem inn i den egentlige kjernen av nettverket.
– De er mer «bruk og kast», sier han.
Larsson peker samtidig på at det ikke er nytt at organiserte kriminelle bruker folk utenfra til ulike oppgaver. Det nye er at internett gjør det enklere å nå ut til flere.
Forskning på ungdom og risiko gir en mulig forklaring på hvorfor unge kan være særlig sårbare. Studier av tenåringshjernen viser at ungdoms risikotaking påvirkes sterkt av sosiale og emosjonelle faktorer, og at jevnaldrende kan endre hvordan ungdom vurderer risiko.
Også internasjonal forskning på såkalt child criminal exploitation viser at barn kan bli utnyttet selv om deltakelsen på overflaten ser frivillig ut. Britiske myndigheter definerer slik utnyttelse som situasjoner der noen utnytter et maktforhold for å presse, kontrollere, manipulere eller lure et barn inn i kriminalitet. Utnyttelsen kan også skje digitalt.
Når barn lokkes med penger, status eller beskyttelse, kan skillet mellom frivillighet og utnyttelse bli uklart.
Få ungdommer – stort skadepotensial
SaLTo-rapporten understreker at det trolig er få unge som faktisk utfører slike oppdrag. Likevel er skadepotensialet stort. En sprengning, skyting eller alvorlig trussel kan ramme både målet for handlingen, tilfeldige forbipasserende og barnet som utfører oppdraget.
Dette er også grunnen til at debatten om ungdomskriminalitet ofte blir krevende. På den ene siden handler det om trygghet for lokalsamfunn og ofre. På den andre siden handler det om barn som ofte selv er utsatt for press, svikt eller utnyttelse.
Ekspertgruppen som regjeringen satte ned for å vurdere tiltak mot barn og unge som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet, la i 2025 frem rapporten De er våre barn – om å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Gruppen skriver at samfunnet må bygge på kunnskap om hva som virker, og at tiltakene må gjøre noe med årsakene bak barnets handlinger.
Under fremleggelsen sa utvalgsleder Knut Storberget at tiltakene vil koste, men at det koster mer å ikke hjelpe barna.
Forebygging må skje både lokalt og digitalt
Kripos skriver at politiet ikke alene kan hindre at barn og unge rekrutteres til kriminalitet. Skole, familie, nærmiljø og andre samfunnsaktører må inngå i det forebyggende arbeidet.
Folkehelseinstituttets kunnskapsoppsummering for Bufdir peker i samme retning: Forebygging av kriminalitet blant barn og unge handler både om å hindre at barn i risiko starter en kriminell løpebane, og å hjelpe dem som allerede har begått lovbrudd til positiv tilknytning til samfunnet.
Barneombudet har i sitt høringssvar til ekspertgruppens rapport understreket at forebygging av ungdomskriminalitet må prioriteres langt sterkere, samtidig som rettighetene til barn som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet må ivaretas.
Aftenposten har på lederplass pekt på at politiet nå står overfor en urovekkende utvikling som slår inn over landegrensene. Det samme bildet går igjen i Kripos’ vurderinger: Voldsoppdrag i Norge har ofte koblinger til svenske nettverk, men norske aktører kan også stå for hele oppdragskjeden.
Et varsel om et nytt kriminalitetsbilde
«Vold som handelsvare» handler derfor ikke bare om ungdom som begår vold. Det handler om en kriminell infrastruktur der bakmenn kan bestille handlinger på avstand, der unge kan rekrutteres raskt, og der digitale plattformer gjør avstanden mellom oppdragsgiver og utfører mindre synlig.
For Oslo betyr dette at forebygging ikke lenger bare kan skje på gata, i skolegården eller i bydelen. Den må også skje i de digitale rommene der ungdom lever store deler av hverdagen sin.
Samtidig advarer både forskere og fagmiljøer mot en for enkel fortelling. De fleste unge begår ikke kriminalitet. Mange av dem som rekrutteres, er ikke bare farlige – de er også utsatte. Skal samfunnet lykkes, må det klare to ting samtidig: beskytte lokalsamfunn mot alvorlig vold, og hindre at barn blir brukt som forbruksvare i kriminelle nettverk.