Foto: Yogen Shah
- Fotballintegreringen som fungerer - 30.11.2025
- USA presser Europa til å stramme inn på innvandring - 29.11.2025
- Ytre høyre-senator i Australia med burka-stunt - 26.11.2025
Norsk-pakistaner og skuespiller Toni Usman tar dette opp i sin nye forestilling Dødsstraff, som utforsker sårbarhet og styrke knyttet til ytringsfrihet, demokrati, maktpolitikk og
nære relasjoner.
Stykket har urpremiere 9. oktober og spilles til og med 14. oktober på Voldsløkka Scene i Oslo.
Stykket viser til Pakistans historie, og landets første demokratisk valgte statsminister Zulfikar Ali Bhutto. Han ble avsatt i et militærkupp i 1977 og senere henrettet etter en politisk motivert rettssak i 1979.
I fjor slo Pakistans høyesterett fast at rettssaken mot Bhutto ikke oppfylte kravene til en rettferdig rettergang. Nå har hans historie blitt dramatikk på norsk.
Spennende og lærerikt
Usman bruker historien som ramme for å utforske hvordan rettsvesenet kan misbrukes for å eliminere brysomme politikere, en praksis som fortsatt forekommer i mange deler av verden.
– Bhutto var en av de mest progressive og kontroversielle personene i Pakistans politiske historie. Folk både elsket og hatet ham. Mange mener at til tross for sine feil og svakheter var han den mest talentfulle, folkelige og kompetente politikeren i Pakistan, sier Usman.
Stykket har vært en lang, spennende og lærerik prosess, ifølge Usman overfor Utrop.
– Jeg begynte å skrive for over to år siden. I begynnelsen var jeg usikker på om det skulle skrives på urdu eller norsk. Valget falt på norsk fordi jeg ville nå et bredt publikum. I fjor hadde jeg også et forprosjekt med en 3-dagers workshop for utvikling av manus. Jeg var også på en studietur i Pakistan, der jeg hadde samtaler med mange som opplevde Bhuttos tid.
– Viktig med emosjonelle koblinger
For det er en del kunstneriske utfordringer når pakistanske historiske hendelser skal fortelles på norsk.
– For å engasjere publikum skal politiske og historiske hendelser kobles til noe emosjonelt. Personlige anekdoter og emosjonelle knagger skal hjelpe publikum til å bli kjent med karakterens menneskelige trekk.
Usman sier det var mange spennende og gode kandidater under audition.
– Vi valgte Torgny Gerhard Aanderaa til rollen som Bhutto. Han har over 20 års skuespillererfaring. Som regissør er jeg opptatt av å grave og lete i referanser. Det bidrar til å leke bedre med emosjonelle knagger. Jeg kan både norske og pakistanske kulturkoder, og det er til stor hjelp for å skape en forestilling som appellerer og engasjerer både etnisk norske og norsk-pakistanere.
Utforsker grensen mellom demokrati og autoritarisme
Usman sier at stykket undersøker noen dilemmaer.
– Hvor går grensen mellom det demokratiske og udemokratiske? Når helliger målet middelet? Det politiske landskapet i verdenssamfunnet blir stadig røffere som setter ytringsklima og demokratier på prøve. Derfor tenker mange om demokratiet og den sosiale rettferden står stødig eller er det så skjørt at det kan røskes vekk.
For han er formålet å skape og spille en nærgående, tankevekkende og underholdende monologforestilling som gir tydelige paralleller til dagens verden.
– Vi knytter tråder mellom Bhuttos tid og dagens verden. Karakterens bønn til folket er også en oppfordring til det faktiske publikummet, til oss som sitter og ser på: Kjemp for demokrati, for folkets rettigheter. Kampen for demokrati kan aldri ta slutt.
Synet på demokrati
– Hvordan ser norsk-pakistanere på tematikken?
– Norsk-pakistanere er naturligvis veldig opptatt av hvordan det går med tingene i Pakistan. Det er en bred enighet om at Pakistan bør være demokratisk, men det er uenighet om veien dit.
Folk husker Bhutto som verdensvant, med en fargerik og myteomspunnet personlighet.
– Hans styrke og svakheter, og politiske beslutninger har skapt debatt i generasjoner.
Kommunikasjon som motvekt til språkbarrierer
Usman håper at stykket vil bidra til flere norsk-pakistanere blant publikum.
– Norsk-pakistanere oppsøker sjelden norsk teater fordi historiene som fortelles der møter ikke deres preferanser. Med et mangfold av virkemidler som stemmebruk, gestikulering, dans, sang og musikk, forenes og utforskes politiske og historiske hendelser og emosjonelle knagger. Og med dans og musikk er det mulig å kommunisere på tvers av språklige barrierer.
