Sporveien er Norges største leverandør av kollektivtransport og stod i fjor for 264 millioner enkeltreiser. Kronprins Haakon innrømmer at han ikke er en hyppig passasjer.
– Jeg er ikke den som tar trikk og T-bane mest. Men tog tar jeg. Det tok jeg for halvannen uke siden, sier han til NTB etter turen med T-banen fra Ryen til Majorstuen.
På jernbanen har kongefamilien en egen, komfortabel kongevogn. Kronprinsen ler av tanken på å lage noe lignende for trikken. Kanskje familien ville tatt mer kollektivt i Oslo med en slik vogn?
– Det vet jeg ikke, kanskje? Men jeg tror ikke det er så aktuelt, sier han.
Holder hjulene i gang
Det var surt og kaldt, med duskregn, da kronprinsen startet markeringen. Han besøkte blant annet de ansatte på T-baneverkstedet på Ryen.
– Mange jobber hardt for at trikk og bane skal fungere hver dag og være et godt tilbud. Det ligger mye arbeid bak, så det var fint å møte noen av dem som står på, sier kronprinsen.
Deretter tok han T-banen fra Ryen til Majorstuen i et vanlig rutetog, sammen med andre passasjerer.
På spørsmål om han noen gang har sneket på trikken, må han innrømme at han ikke helt vet.
– Jeg har ikke fått bot for det, sier han, og får samtidig forklart at billetter har blitt kjøpt for ham.
Ikonisk bilde fra 1973
16. desember 1973, under oljekrisen, tok kong Olav Holmenkollbanen på en bilfri helg. Det ble tatt et kjent bilde av ham der han betaler billetten sin selv.
– Det er et ikonisk bilde, og det viser hvor viktig kollektivtrafikken har vært i Oslo og i Norge, sier kronprins Haakon.
150-årsmarkeringen ble avsluttet med opera av Cecilie Ødegården, 55 meter under bakken, i en av tunnelene til Fornebubanen. Forestillingen ble tatt imot med stor glede av anleggsarbeidere, fylkesordfører i Akershus, ordføreren i Oslo, samferdselsbyråden – og kronprinsen som hedersgjest.
For noen dager siden fikk Fornebubanen gjennomslag. Det betyr at den 7,7 kilometer lange strekningen, et av Norges største samferdselsprosjekter, nå knytter Oslo og Akershus sammen med T-bane.
Derfor sier vi «trikken»
Den første hestedrevne sporvognen startet 6. oktober 1875 fra Homansbyen i Kristiania. Da begynte kollektivtrafikken i hovedstaden.
3. mars 1894 kom den første elektriske «Elektrikken», senere kalt trikken, i rute mellom Majorstuen og Jernbanetorget. Innen år 1900 var hestene helt erstattet av elektriske vogner.
T-banen åpnet i 1898, først med Holmenkollbanen fra Majorstuen til Slemdal. I 1912 forsøkte man å utvide banen under bakken, men arbeidet stoppet etter et ras ved Valkyrie plass som skadet flere bygninger. Etter hvert kom tunnelen til Nationaltheatret.
I mai 1966 åpnet Lambertseterbanen som den første delen av en stor satsing på T-bane i Oslo øst. Da det ble mulig å reise med T-banen mellom øst og vest, la det grunnlaget for en mer samlet hovedstad.
Sporveien markerte tirsdag også en viktig milepæl i arbeidet med nytt signalanlegg, som er nødvendig blant annet for Fornebubanen.
Vil du lese mer om historien om kollektivtrafikken? Gå til sporveiens egen nettside om kollektivtrafikkens historie: https://www.kollektivhistorien.no/
