
Foto: Skavlan Talkshow/Flickr
Det er kun norske statsborgere som kan pålegges militær verneplikt i Norge. Utenlandske statsborgere kan ikke tvangsinnkalles til Forsvaret, men kan frivillig bidra eller bli pålagt sivile plikter gjennom andre lover.
1. Verneplikt i Norge
-
Norge har allmenn verneplikt for norske statsborgere.
-
Verneplikten varer normalt fra 19 til 44 år, og i krig kan den utvides (i praksis opp til rundt 55 år for enkelte funksjoner).
2. Hvem blir innkalt først?
I en krigssituasjon vil innkalling skje trinnvis:
-
Yrkesmilitære
-
Reservister (tidligere førstegangstjeneste)
-
Heimevernet (mange sivile med kort militær opplæring)
-
Andre vernepliktige som ikke tidligere har tjenestegjort, dersom situasjonen krever det
3. Hva hvis man aldri har vært i militæret?
-
Du kan fortsatt bli innkalt, men:
-
Ofte til støttefunksjoner (logistikk, vakthold, samband, helse, transport).
-
Ikke nødvendigvis til frontlinjekamp.
-
-
Myndighetene vurderer helse, alder, kompetanse og behov.
4. Sivil innsats (ikke våpen)
Noen kan bli pålagt:
-
Sivilforsvaret
-
Kritiske samfunnsoppgaver (helsevesen, energi, transport, matforsyning)
-
Dette gjelder særlig personer med viktig sivil kompetanse.
5. Kan man nekte?
-
I krig er verneplikten lovpålagt.
-
Nekt kan få strafferettslige konsekvenser.
-
Samvittighetsgrunner kan i noen tilfeller gi ikke-stridende tjeneste, men ikke fritak fra all plikt.
Kan man forlate landet under krig?
Det kan bli svært vanskelig – og i noen tilfeller forbudt – å forlate landet under krig.
1. Myndighetene kan nekte utreise
Hvis Norge er i krig eller alvorlig krise, kan staten:
-
Innføre utreiseforbud for hele eller deler av befolkningen
-
Stenge grenser, flyplasser og havner
-
Kreve tillatelse for å reise ut
Dette er hjemlet i beredskaps- og sikkerhetslovgivning.
2. Verneplikt og tjenesteplikt
Hvis du:
-
Er vernepliktig
-
Er innkalt til Heimevernet, Forsvaret, Sivilforsvaret
-
Har kritisk samfunnsrolle (helse, energi, transport, osv.)
→ da kan det være ulovlig å forlate landet, og unnvikelse kan føre til straff.
3. I praksis: hva skjer først?
Historisk og planmessig skjer dette ofte:
-
Rask innkalling av militære og reservister
-
Reisebegrensninger
-
Prioritering av evakuering for barn, syke og utlendinger
-
Senere streng kontroll – eller full stans – av utreise
Å «reise tidlig» kan være mulig før formelle restriksjoner innføres, men ikke etter.







