Foto: Privat
- Når forskning blir mistenkeliggjort: Når forskere dømmes på bakgrunn – ikke forskning - 07.04.2026
- Får ja til moskéutvidelse og tårn på Mortensrud - 07.04.2026
- Vant etter lang kamp mot staten - 07.04.2026
Bakgrunnen er uttalelser fra Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk, som har kritisert MF vitenskapelig høyskole for det han mener er en endring i institusjonens kristne profil.
Han reagerte blant annet på etableringen av et livssynsåpent bønnerom og på ansettelser av personer med muslimsk bakgrunn. Selbekk har hevdet at MF «fremmer islam» og at institusjonen har «forfalt».
Uttalelsene har møtt sterk kritikk. I et innlegg skriver 17 stipendiater ved MF at utspillene bidrar til å mistenkeliggjøre muslimer og flytter debatten bort fra saklig institusjonskritikk.
– Forskningen blir overskygget
En av dem som reagerer er stipendiat Zeshan Ullah Qureshi.
– Jeg er forsker, ikke imam, skriver han, og peker på at debatten i stor grad har handlet om hans bakgrunn – ikke forskningen han faktisk driver med.
Han mener situasjonen reiser spørsmål om akademisk frihet.
– Jeg har blitt nødt til å redegjøre for min rolle som forsker. Det i seg selv er bemerkelsesverdig, sier han.
Forsker på kristen koranlesning
Qureshis doktorgradsprosjekt handler ikke om å fremme islam, men om hvordan Koranen har blitt lest og brukt i kristen og europeisk tradisjon.
Han forsker på George Sale, en britisk protestantisk misjonær som i 1734 publiserte den første engelske oversettelsen av Koranen direkte fra arabisk.
Oversettelsen ble brukt av kristne miljøer for å forstå islam, og fikk stor betydning i Europa. Den ble blant annet lest av tenkere som Voltaire og Thomas Jefferson.
– Dette er et prosjekt som befinner seg i kjernen av europeisk idéhistorie, sier Qureshi.
Historiske paralleller
Ifølge Qureshi ble også George Sale møtt med mistenkeliggjøring i sin tid. Fordi han forsøkte å gi en mer nyansert fremstilling av islam, ble han kritisert og omtalt som «halvmuslim».
– Det er interessant at lignende retorikk brukes i dag, sier han.
Prosjektet undersøker hvordan Koranen ble tolket i en kontekst preget av både interreligiøs og intrakristen konkurranse i Europa.
Advarer mot utvikling i akademia
Flere forskere ved MF støtter kritikken av debatten. De mener den inngår i en bredere diskurs om muslimsk «overtakelse».
Professor Ulrika Mårtensson ved NTNU har pekt på at slike debatter også handler om nasjonal identitet og hvem som anses som legitime kunnskapsprodusenter.
Qureshi advarer mot konsekvensene:
– Når forskeres bakgrunn overskygger forskningen, risikerer vi at faglige vurderinger blir erstattet av mistenkeliggjøring.
– Handler om prinsipper
Han mener saken handler om mer enn én institusjon eller én forsker.
– Spørsmålet er ikke hvem som forsker på hva, men om vi er villige til å la faglige vurderinger stå i sentrum – også når temaene er politisk eller religiøst sensitive, sier han.
Debatten om MF har dermed utviklet seg til en større diskusjon om akademisk frihet, mangfold og grensene for legitim kritikk i norsk offentlighet.
