Foto: Privat
Norske sykehus brukte 241 millioner kroner på tolketjenester i 2025. Det viser tall helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) har gitt til Stortinget. I 2021 var utgiftene 88 millioner kroner.
Tallene har fått Fremskrittspartiet til å kreve egenbetaling for tolketjenester etter tre års opphold i Norge.
Partiets innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg mener personer som har bodd flere år i landet bør ha lært seg norsk godt nok til å klare seg i møte med offentlige tjenester.
– Etter tre års botid må det være rimelig å forvente at folk behersker norsk godt nok, sier Wiborg i Frps egen omtale av forslaget.
Mener tolking ikke er en ekstratjeneste
Forslaget møter motstand fra fagfolk som mener tolking i helsevesenet ikke kan behandles som en valgfri tilleggstjeneste.
I et debattinnlegg i Sykepleien skriver Hani Abdulkadir, universitetslektor ved OsloMet, at tolketjenester er en forutsetning for forsvarlig helsehjelp. Hun viser til at helsevesenet er lovpålagt å sikre at pasienter forstår informasjon og kan medvirke i egen behandling.
Abdulkadir mener debatten ikke bare handler om kostnadskontroll, men om retten til forsvarlig og likeverdig helsehjelp.
Lovpålagt ansvar
Helsedirektoratet slår fast at helse- og omsorgstjenesten har plikt til å bruke kvalifisert tolk når det er nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten og gi forsvarlige tjenester. Helse- og omsorgstjenesten skal sørge for finansiering av tolketjenester som er nødvendige for å gi forsvarlige tjenester, i følge direktoratet.
Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter rett til informasjon og medvirkning. Helsedirektoratet skriver at informasjon er en nødvendig forutsetning både for medvirkning og for gyldig samtykke til helsehjelp.
Informasjonen skal tilpasses pasientens individuelle forutsetninger, blant annet språk- og kulturbakgrunn. Helsedirektoratet skriver at dette kan innebære at helse- og omsorgstjenesten må legge til rette for bruk av tolk.
Forskning peker på risiko
Internasjonal forskning viser at språkbarrierer i helsevesenet kan få alvorlige konsekvenser.
En systematisk oversikt publisert i Oman Medical Journal i 2020 gjennomgikk 14 studier med til sammen over 300.000 deltakere. Forskerne fant at språkbarrierer fører til misforståelser mellom pasient og helsepersonell, lavere tilfredshet, dårligere kvalitet i helsehjelpen og svekket pasientsikkerhet.
En kjent studie publisert i Pediatrics undersøkte tolking i konsultasjoner med barn. Forskerne fant 396 tolkningsfeil i 13 konsultasjoner. 63 prosent av feilene kunne få kliniske konsekvenser, og feilene var oftere alvorlige når det ble brukt ad hoc-tolker, som ansatte eller familiemedlemmer, enn når profesjonelle tolker ble brukt.
En systematisk gjennomgang av forskning på profesjonelle medisinske tolker konkluderte med at profesjonelle tolker er forbundet med bedre utfall for pasienter med språkbarrierer, og at kvaliteten på behandlingen nærmer seg nivået for pasienter uten språkbarrierer.
Over én million tolkeoppdrag
Behovet for tolking i offentlig sektor har økt de siste årene. IMDis Tolkemonitor anslår at det ble gjennomført 1.341.610 tolkeoppdrag i 2024. For første halvår 2025 anslår IMDi at det ble gjennomført litt over 712.000 tolkeoppdrag.
I 2024 var arabisk og ukrainsk de mest etterspurte tolkespråkene, hver med 18 prosent av oppdragsmengden. Deretter fulgte russisk, polsk, norsk tegnspråk, tigrinja og somali.
SSB-tall viser at det ved inngangen til 2026 bodde 987.120 innvandrere i Norge. I tillegg var det 238.507 norskfødte med innvandrerforeldre. Innvandrere utgjorde 17,5 prosent av befolkningen, mens norskfødte med innvandrerforeldre utgjorde 4,2 prosent.
Vestre: Ikke grunnlag for å skylde på integrering
Frp mener økte tolkeutgifter viser at norskopplæringen og integreringspolitikken ikke fungerer godt nok. I representantforslaget skriver partiet at omfattende bruk av tolketjenester i offentlig sektor er et uttrykk for manglende språklig integrering.
Helseminister Jan Christian Vestre avviser at tallene alene gir grunnlag for en slik konklusjon.
I sitt svar til Stortinget skriver Vestre at tolkeloven fra 2022 trolig kan forklare noe av økningen, fordi loven har bidratt til redusert underforbruk av tolk og økt etterspørsel etter kvalifiserte tolker. Han peker også på at ukrainske flyktninger og pasienter overført fra Ukraina etter krigsutbruddet i 2022 har bidratt til økt behov.
Vestre skriver videre at det ikke er grunnlag for å trekke slutninger om sammenheng mellom mangelfull integrering og økningen i bruk av tolketjenester. Han understreker at det alltid vil være behov for tolk i spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester, blant annet for nyankomne, arbeidsinnvandrere, studenter og personer som mister språkferdigheter ved sykdom eller hjerneskade.
Kartlegging viser manglende kunnskap om tolkeloven
En kartlegging Proba samfunnsanalyse gjorde for Helsedirektoratet, viser at mange helseforetak og kommunale helse- og omsorgstjenester har rutiner for bestilling av tolk. Samtidig omtaler retningslinjene i mindre grad hvilke situasjoner som utløser plikt til å bruke tolk, og det er stor variasjon i hvordan ansatte veiledes i bruk av kvalifisert tolk og fjerntolk.
Rapporten peker også på at helsepersonell i intervjuene hadde varierende kjennskap til retningslinjer for tolkebruk i egen virksomhet, og i liten grad kjente til tolkeloven.
Folkehelseinstituttet skrev allerede i 2015 at tolking bør forstås som en integrert del av offentlige tjenester, og at underforbruk og bruk av ikke-kvalifiserte tolker, også barn, fortsatt var utbredt i offentlig sektor.
Dansk erfaring trekkes inn
Motstandere av egenbetaling viser ofte til Danmark, som i 2018 innførte gebyr for tolk i helsevesenet for pasienter med minst tre års opphold.
Lægeforeningen og Institut for Menneskerettigheder undersøkte erfaringene året etter. Over 600 leger deltok. Ifølge rapporten bekreftet resultatene at gebyret hadde negative konsekvenser for helsevesenet, og organisasjonene anbefalte at ordningen ble avskaffet.
I undersøkelsen svarte mange leger at egenbetaling gjorde kommunikasjonen vanskeligere og kunne gå ut over diagnostikk og behandling.
Helge Edland, leder for Tolkene i Akademikerforbundet, skriver i Dagens Medisin at Frps forslag ligner den danske modellen. Han mener økt bruk av tolk ikke bør forstås som et problem, men som et tegn på bedre pasientsikkerhet og mer likeverdig helsehjelp.
Spørsmål om tillit
Abdulkadir mener egenbetaling vil sende et signal om at noen pasienter er dyrere enn andre, og at dette kan undergrave tilliten til helsevesenet.
Hun skriver at selv personer med gode hverdagslige norskkunnskaper kan ha behov for tolk i møte med helsetjenesten, fordi medisinsk informasjon ofte er kompleks og situasjonsavhengig.
Faktaboks: Tolketjenester i helsevesenet
241 millioner kroner: Helseforetakenes tolkeutgifter i 2025.
88 millioner kroner: Tolkeutgiftene i 2021.
1,34 millioner: Anslått antall tolkeoppdrag i offentlig sektor i 2024.
712.000: Anslått antall tolkeoppdrag i første halvår 2025.
Arabisk og ukrainsk: De mest etterspurte tolkespråkene i 2024, begge med 18 prosent av oppdragsmengden.
987.120: Antall innvandrere bosatt i Norge ved inngangen til 2026.
Kilder: Stortinget, IMDi, SSB og Sykepleien/NTB.