Manipulering med begreper?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen snakker om flyktninger, mens afghanerne som sultestreiker er asylsøkere.

Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen  uttalte følgende i en pressemelding:

– Jeg vil klargjøre hva som er regjeringas politikk: Retur av flyktninger til Afghanistan skjer i nært samarbeid med FN, gjennom UNHCR. Ingen flyktninger som ikke har tilknytning til Kabul-området blir returnert dit (og ingen blir returnert til utrygge områder). Dette vil gjelde inntil UNHCR eventuelt endrer sin anbefaling.

Flyktninger elle asylsøkere?
Utlendingsnemdas (UNE) sjef Terje Sjeggestad peker på at ingen flyktninger blir returnert fra Norge, verken til Afghanistan eller andre steder. Det er asylsøkere med avslag saken dreier seg om.

Pressemeldingen fra Hanssen omtaler imidlertid bare flyktninger, og ikke asylsøkere, noe Sjeggestad ikke vil kommentere.

I følge Sjeggestad avgjør UNE i henhold til lov og forskrifter, og det må til en ny forskrift før UNE kan endre vedtak.

I dag har UNE adgang til å gjøre unntak i anbefalingene fra FNs Høykommissær for Flyktninger.

– Hvis vi får en ny forskrift om at UNE uten unntak skal følge anbefalingene fra FNs Høykommissær for Flyktninger, vil selvsagt det få betydning, men foreløpig har jeg ikke hørt noe om det, sier Sjeggestad til NTB.

– Anbefalinger om hvem som bør innvilges oppholdstillatelse ut fra humanitære anførsler tillegges imidlertid ikke alltid samme vekt. Tema for en rekke nemndmøter, med avgjørelser fattet i fellesskap av nemndledere med dommerkompetanse og lekfolk hvorav halvparten er foreslått av humanitære organisasjoner, har vært om menn uten tilknytning til Kabul likevel kan henvises til retur dit. For denne gruppen har man ansett retur som forsvarlig, selv om UNHCR anbefaler noe annet, sier UNE i en pressemelding.

Lar seg ikke lure
Talsmannen for de sultestreikende afghanerne Zahid Athari mener de må ha garanti for at regjeringen virkelig følger retningslinjene fra FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR) på en korrekt måte.

– Vi trenger konkrete forsikringer og garantier for at de vil bli fulgt, sa Athari i følge VG.