Foto: NRK
- Frivillige organisasjoner måtte håndtere krisekommunikasjon - 11.05.2024
- Norsk-italienske Alessandra skal dele ut finalestemmene - 10.05.2024
- Zeshan Shakar og Don Martin med ny bok om Oslo - 10.05.2024
NRK-serien Ære hadde premiere 24. januar.
I serien får seeren være med på innsiden av etterforskningen av en tvangsekteskapssak, møte drapsmannen som elsker kvinnen han drepte med 13 knivstikk, og følge ei jente på flukt fra foreldrene sine.
For “Nora” er den største frykt er at foreldrene vil gjenopprette æren ved å skade henne.
– Uansett så er jeg jo glad i dem. De er jo foreldrene mine, sier Nora til NRK.
NRK har av sikkerhetsmessige årsaker gitt Nora et annet navn i serien. Jenta har nå flyktet fra hjembyen Oslo for at familien ikke skal finne henne.
I fengsel for to æresdrap
I Stavanger soner Sido Rashid 21 år for to æresdrap. NRK Brennpunkt møter han i fengslet. Dommen til Rashid er spesiell, den er en av svært få dommer der norsk rettsvesen har slått fast at ære var motivet.
Politioverbetjent Jasmina Holten har også en sentral rolle i Brennpunkt-serien.
– Æresrelatert vold er vold utløst av familiens behov for å ivareta eller gjenopprette familiens ære og anseelse. Handlingene kan være alt fra kontroll, trusler, tvang, psykisk og fysisk mishandling og vold og i ytterste konsekvens godt planlagte drap, sier Holten til NRK.
– Se utover kulturaspektene
Tidligere minoritetsrådgiver/mangfoldsrådgiver for IMDi, Almir Martin, medvirker i en av epsiodene. Han anser serien som svært betydningsfull.
– NRK tar opp et ekstremt alvorlig og utfordrende tema, nemlig æresrelatert vold og negativ sosial kontroll, på en nådeløs, usminket og dessverre hjerteskjærende måte. I de siste to-tre årene har enkeltpersoner som Abida Raja trådt frem som modige talspersoner i møte med denne krevende problematikken, spesielt gjennom utgivelsen av hennes selvbiografi “Frihetens øyeblikk”. Jeg håper og forventer at denne dokumentarserien ikke bare vil sette søkelys på problematikken i offentligheten, men også bidra til en dypere og mer omfattende forståelse, sier han til Utrop.
Ifølge han er det viktig å se utover kulturelle aspekter og inkludere det religiøse perspektivet for å effektivt forebygge og håndtere denne komplekse tematikken.
– Selv om jeg ikke betviler at religion kan skape helsebringende fellesskap, er det likevel uomtvistelig at den også kan gi opphav til sosiale utfordringer ved å fremme et fremmedgjørende og dehumaniserende syn på individer med avvikende tankeganger, homofile, liberale, ateister, vantro, feminister, med flere. De fleste av oss har friskt i minne håndhilse-debatten fra i fjor.
Ser for seg at saksomfanget vil øke
Videre sier han at debatten springer ut ifra negativ sosial religiøs kontroll.
– Vi må erkjenne at for å håndtere dette, må det offentlige hjelpeapparatet involvere seg i en diskusjon som inkluderer både det kulturelle og det religiøse aspektet. Dette er avgjørende for å utvikle helhetlige og effektive strategier for å bekjempe problemene knyttet til æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.
– Hvordan synes du serien viser frem æresvoldproblematikken?
– Med over ti års erfaring i veiledning av ungdom, unge voksne, skoleansatte og foreldre med minoritetsbakgrunn knyttet til kultur og religion, ser jeg at denne problematikken dessverre ikke vil forsvinne med det første. Tvert imot, vil omfanget mest sannsynlig øke. Serien gir en ærlig, brutal og usminket framstilling av æresproblematikken, og vi blir vitne til triste og tragiske historier knyttet til barn og unge voksne som er født i Norge, altså andre og tredje generasjon nordmenn.
Ulike verdispørsmål
Utfordringene ungdommene står overfor springer i bunn og grunn ut fra ulike verdispørsmål, sier Martin.
– En del av ungdommene lever i konstant frykt for å bli tvangsgiftet, sendt til familiens opprinnelsesland, eller opplever utfordringer knyttet til valg av kjæreste, ønske om å fjerne hijaben, eller å bryte med religiøse praksiser. Serien gjenspeiler virkeligheten på en måte som er vanskelig å ignorere, og den avdekker det dobbeltlivet mange lever, preget av negativ sosial og religiøs kontroll.
Stigmatiseringfrykt er også en faktor å ta med, mener han.
– Min årelange erfaring fra denne problematikken viser også tydelig at lærere og rådgivere i skoleverket kan føle seg utfordret når det gjelder å ta opp verdispørsmål knyttet til integrering, ukultur og kritikk av religion, av frykt for å bli stigmatisert som rasister av elever og foreldre.
Ny aktualitet i lys av partnervoldssaker
– Nylig har det vært flere nyhetssaker om partnervold. Gjør dette serien ekstra aktuell?
– Absolutt. Dynamikken i æresrelatert vold kan være vanskelig for mange i samfunnet å forstå. Selv om både kvinner og menn kan bli utsatt for æresrelatert drap og vold, er det ofte kvinner som rammes hardest.
Han viser til at i patriarkalske samfunn fra Midtøsten og Nord-Afrika er ære og skam ekstra betydningsfulle.
– Når dette kombineres med religion og kultur, blir det ekstra utfordrende å motstå denne typen problematikk. Kvinner fra slike kulturer blir ofte pålagt den tyngste byrden når det gjelder å opprettholde familiens ære utad, spesielt knyttet til kontroll over kvinnens kyskhetsnormer og seksualitet. Serien blir derfor svært aktuell i lys av den økende oppmerksomheten om partnervold i nyhetene. Tap av ære oppleves som skadelig for hele familien, slekten eller klanen, og æresrelatert vold eller drap blir ofte utøvd av flere familiemedlemmer eller storfamilien.
Vil ha strengere lovverk mot partnerdrap
I tillegg viser han til VG-journalists Shazia Majids egne erfaringer.
– Hun har 20 års erfaring som journalist, og har mistet familie og venner fordi hun skriver åpent og ærlig om kultur.
VG-journalisten har selv blitt sitert:
– Kvinner som meg, som har røtter i mannsdominerte, patriarkalske land, er kraftig overrepresentert på partnerdrapsstatistikken. Halvparten av drapsmennene har innvandrerbakgrunn. Innvandrere utgjør bare 15 prosent av befolkningen.
Løsningen, mener Martin, er at lovverket reagerer kraftigere.
– Spørsmålet som reises er om integreringspolitikken har feilet, og om det er på tide å innføre strengere sanksjoner mot slike lovbrudd. Dette er en utfordrende debatt som samfunnet må ta tak i for å sikre rettferdighet og likebehandling, uavhengig av kulturell, etnisk eller religiøs bakgrunn.
