– Imamer kan være viktige brobyggere for familievernet

Muslimsk Dialognettverk (MDN) har bestilt en forskningsrapport for å kaste lys over imamens rolle i det norske samfunnet. Rapporten, som er utført av FAFO, tar for seg hvordan imamer i Norge fungerer som veiledere, konfliktmeklere og tillitspersoner – ofte i møte med mennesker som det offentlige strever med å nå.

Styreleder Basim Ghozlan mener at rapporten er et viktig steg for å kaste lys over imamenes bidra i det norske samfunnet.

– Det finnes mange forestillinger om imamenes rolle, ofte uten fakta i bunnen. Vi ønsket å gjøre noe med det, sier Ghozlan.

Basert på kvalitative intervjuer med åtte religiøse ledere fra seks ulike moskéer, gir rapporten ny innsikt i hvordan moskéene fungerer som støtteinstanser for familier og ektepar i krise – ofte uten offentlig støtte eller samarbeid.

Studien viser at rådgivningsarbeidet i moskéene særlig retter seg mot to typer utfordringer: Det ene er foreldre som er bekymret for barn og unge som viser tegn til å havne på skråplanet, særlig i møte med rus, kriminalitet eller psykisk uhelse, og det andre er ektepar som strever med samlivsproblemer eller ønsker skilsmisse.

Imamene gir råd, megler mellom ektefeller, og bistår i saker om barns framtid og forholdet imellom ektefeller.

Rapporten peker på et uutnyttet potensial: Imamer og moskéledere har tilgang til grupper som i liten grad benytter seg av offentlige tilbud, og nyter høy tillit i sine nærmiljøer. De kan derfor være viktige samarbeidspartnere i arbeidet med å støtte barn, unge og familier – særlig i situasjoner der språk, kulturforskjeller eller skepsis til offentlige institusjoner gjør kontakten med det offentlige vanskelig.

Rapporten har blitt møtt med kritikk fra enkelte miljøer, blant annet fra samfunnsdebattant Sylo Taraku i en kommentar publisert i VG.

Han har stilt spørsmål ved om slike initiativer bidrar til integrering, og advarer mot en utvikling i retning av «parallell rettspraksis» inspirert av sharia, slik man har sett tendenser til i Storbritannia.

– Jeg forstår skepsisen, men det er viktig å presisere at dette handler om å styrke dialogen og samarbeidet med offentlige instanser, slik at folk får bedre hjelp. Det er aldri et spørsmål om å erstatte rettssystem, svarer Ghozlan.

Han understreker at imamer ikke har noen juridisk myndighet og at de ofte henviser videre til offentlige instanser som familievernkontor eller politi.

– De som kommer til oss, ønsker å leve i tråd med norske lover, men samtidig få råd og støtte som tar hensyn til deres religiøse og kulturelle bakgrunn,forteller Gozlan.

Ghozlan peker på at rapporten blant annet viser behovet for mer kompetanseutveksling og samarbeid mellom imamer og offentlige aktører.

– Mange imamer har allerede tatt kurs og videreutdanning i Norge, og vi har vært i kontakt med blant annet familievernkontor. Men det er fortsatt et stykke igjen til et fungerende samarbeid.

Han ønsker at flere offentlige institusjoner åpner opp for å samarbeide med imamer og anerkjenner deres rolle som ressurspersoner i lokalsamfunnene.

– I noen saker er det faktisk nødvendig med noen som har tillit i miljøet og forståelse for både religion og kultur. Imamen kan være den brobyggeren.

Ifølge Ghozlan bruker mange imamer 20 prosent av arbeidstiden sin på rådgivning, konfliktløsning og samtaler med enkeltpersoner og familier – ofte i komplekse saker som handler om samliv, oppdragelse, psykisk helse og identitet.

– Vi gir ikke juridiske svar, men vi bidrar med veiledning, tillit og kulturell forståelse som ofte åpner døren til videre hjelp i det offentlige systemet, sier han.

Han mener at imamer bør sees som en del av det norske samfunnets mangfoldige hjelpetilbud – ikke som en trussel mot det.

– Dette handler ikke om å etablere et parallelt rettssystem. Det handler om å bidra med moralske verdier, støtte og veiledning – verdier som også står sterkt i det norske samfunnet.

Avslutningsvis inviterer Ghozlan både offentlige instanser og allmennheten til å ta kontakt med MDN.

– Vi ønsker å være en ressurs for samfunnet. Dørene våre står åpne for samarbeid med offentlige instanser, slik at vi sammen kan bygge et inkluderende Norge basert på respekt og gjensidig tillit.

Om samarbeid mellom familievernet og muslimske miljøer sier han at MDN ikke er på startstreken.

Familievernkontoret er et offentlig tilbud som gir råd, veiledning og behandling til familier og par som opplever vansker, konflikter eller kriser i sine relasjoner. Dette er et offentlig tilbud som man kan benytte seg av, og som kan være et alternativ offentlig tilbud til de som benytter religiøse ledere som rådgivere. Tilbudet er gratis og ansatte har spesialkompetanse på å arbeide med relasjoner.

Margrete Brekke er leder for Familievernkontoret i Oslo nord, kontoret som har spesielt ansvar for å nå ut til minoritetsmiljøer. Hun sier at de har arbeidet i flere år med ulike tiltak for å nå familier med innvandrerbakgrunn.

– Vi opplever at flere og flere tar kontakt både i forbindelse med hjelp til familien og hjelp til ekteskapet. Det er ofte flere av andre eller tredje generasjon innvandrere som benytter seg av oss. Men vi er ikke på startstreken i dette arbeidet, forteller hun.

En utfordring familievernet jobber med, er at mange ikke vet hva familievernet faktisk tilbyr. Ifølge dem er det mange som fortsatt forbinder tjenesten med “skilsmissekontor”.

– Mange ringer for å bestille mekling fordi de tror det er det eneste vi tilbyr. Så viser det seg at det de egentlig trenger er hjelp til å holde sammen. De ønsker rådgivning og støtte, men vet ikke at vi tilbyr det, sier Line Lise Helledal leder familievernkontoret Nedre Romerike.

Det er også utfordringer knyttet til tillit. Enkelte kan forveksle familievernet med barnevernet, noe som skaper skepsis.

– Derfor er det viktig for oss å samarbeide med miljøer som folk har tillit til. For mange er det religiøse ledere. Hvis imamer kjenner familievernet og vet hva vi tilbyr, kan de være viktige brobyggere, sier Helledal.

Brekke forteller videre at de har hatt et samarbeid med muslimske miljøer og imamer siden 2020 og at dette er et spennende samarbeid.

Spørsmålet om ulike typer kompetanse mellom imamer og fagfolk i familievernet dukker ofte opp, men familievernet ser på dette som en styrke.

– En imam sa det så fint: «Vi har spesialkompetanse på åndelig veiledning – dere har spesialkompetanse på relasjoner. La oss samarbeide.» Det handler om en god arbeidsdeling, ikke konkurranse, sier Brekke.

Familievernkontoret erkjenner at både familievernkontorer og religiøse samlingssteder varierer i hvor langt de har kommet og hvor stor lyst de har på samarbeid. Likevel understrekes det at de ikke er på “startstreken,” men at det er mer å hente i gjensidig samarbeid. Vi vet at klienter kan ha behov for begge deler og at åndelighet er viktig for mange klienter.

Helledal og Brekke ser lyst på samarbeidet videre. Det er klart at arbeidet krever innsats fra begge sider.

Fra vår side har vi benyttet oss av kulturtolker, og delt ut kunnskapsmateriell. Imamer og familievernet har også hatt workshoper og seminarer for å øke felles forståelse. Samarbeid krever tid, tillit og forståelse. Men vi ser at det er en reell vilje på begge sider.

Det aller viktigste for oss er å understreke at alle uavhengig av religion er velkommen til familievernet for å jobbe med sine relasjonsvansker. Vårt mål er å møte alle med respekt.