Foto: Simen Slette Sunde/IMDi
- Høgskolen i Volda tildelt pris for internasjonlisering - 05.12.2025
- Abdinor Mahamed tildeles barnerettighetspris - 05.12.2025
- Ny kampanje tar oppgjør med hatprat i norske klasserom - 04.12.2025
42 prosent av innvandrerbarna lever i vedvarende lavinntekt, og det samme gjelder 26 prosent av barn med innvandrerbakgrunn, som er født og oppvokst i Norge.
Til sammenligning lever fem prosent av barna i den øvrige befolkningen i fattigdom.
Tallene er hentet fra den ferske rapporten «Hvordan går det med integreringen i Norge – Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2025», som utgis årlig av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Noe som er bekymringsfullt er at arbeidsledigheten er fire ganger så høy blant innvandrerne, sammenlignet med befolkningen ellers.
Fattigdom gir utenforskap
Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi, påpeker at fattigdommen kan få store konsekvenser for de unge:
– Vi vet at barn som lever i fattigdom har økt risiko for lavere karakterer, frafall i skolen og for å havne utenfor arbeidslivet som voksne. Foreldrene oppgir også at barna i mindre grad deltar på fritidsaktiviteter og har dårligere helse, sier Libe Rieber-Mohn.
Samtidig har forskjellene mellom andel innvandrerbarn og barn i befolkningen for øvrig som lever i vedvarende lavinntekt blitt mindre: mens det var 42 prosentpoeng forskjell i 2018, har dette sunket til 37 prosentpoeng i 2023.
IMDi-direktøren ser det som viktig å redusere disse betydelige forskjellene, for å styrke integreringen.
Føler seg ofte ikke fullt ut akseptert
9 av 10 norskfødte med innvandrerforeldre føler seg integrert i det norske samfunnet, men bare 7 av 10 føler seg akseptert.
– Barn av innvandrere født og oppvokst i Norge tar utdanning, deltar i arbeidslivet og føler seg norske. Likevel oppgir de oftere enn andre at de har opplevd diskriminering, at de i mindre grad føler seg akseptert av samfunnet og de har lavere tillit til viktige samfunnsinstitusjoner, sier Rieber-Mohn.
Lavere tillit gjelder særlig til politi, Storting og det politiske systemet. Norskfødte med innvandrerforeldre er også blant gruppene med lavest valgdeltakelse.
Flere tar høyere utdanning
Til tross for flere utfordringer, peker flere piler i riktig retning.
– Siden 2015 går stadig flere barn med innvandrerbakgrunn i barnehage, og flere ungdommer fullfører videregående skole. Vi ser at personer med innvandrerbakgrunn, som er født og oppvokst i Norge, tar høyere utdanning og får bedre økonomi enn sine foreldre. Det er også mer kontakt og sosial integrering mellom innvandrere og den øvrige befolkningen, sier Rieber-Mohn.
