Kampen-mistenkte siktes for religiøst motivert terror

Oslopolitiet utvider siktelsen til 18-åringen siktet for drapet på Kampen til å omfatte terror.
Foto: Privat
Den siktede 18-åringen for drapet på Tamima Nibras Juhar er nå også siktet etter terrorbestemmelsen.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Oslo-politiet bekreftet i går at 18-åringen som er siktet for drapet på Juhar på Kampen i Oslo, har oppgitt et politisk motiv i avhør. Han har gitt uttrykk for høyreekstreme holdninger både i avhør søndag og ved tidligere anledninger.

Ifølge Filter Nyheter etterforsker politiet nå også konkrete opplysninger om at 18-åringen så for seg å gjennomføre ytterligere høyreekstreme voldshandlinger, rettet mot et bestemt mål utenfor Oslo.

Siktelsen vil i så fall bli utvidet til å gjelde en terrorbestemmelse i straffeloven.

Inkluderende og engasjert

Ifølge Document hadde Juhar norsk statsborgerskap, bakgrunn fra Etiopia, og var i 30-årene. 18-åringen som som er siktet har også utenlandsk bakgrunn.

Juhar var barne- og ungdomsarbeider, som studerte samtidig utviklingsarbeid ved OsloMet, mens hun jobbet på institusjonen.

I Nettavisen blir hun av familien beskrevet som omsorgsfull, inkluderende og sterkt engasjert i spørsmål om rettferdighet, rasisme og internasjonale konflikter.

– Hun etterlater seg et stort savn, og vil bli husket som en kjærlig datter, søster, tante og venn – et menneske som satte spor med sin varme, sitt engasjement og sin rettferdighetssans, heter det i pressemeldingen.

Ville angripe muslimer

Terrorplanene var ifølge Filter Nyheters opplysninger rettet mot muslimer, som 18-åringen har fiendtlige holdninger til.

– Slik saken står nå mener vi at han hadde til hensikt å skape frykt i en del av befolkningen. Det er også årsaken til at han nå er siktet etter terrorbestemmelsen, sier politiadvokat Philip Green på et pressetreff mandag formiddag, ifølge NTB.

Etterforskningen så langt har vist at 18-åringen ikke hadde noen sterk evne til å gjennomføre noen ytterligere voldshandlinger, men at den utvidede siktelsen er begrunnet i han planer og hensikt om å skade flere.

– Han har gitt uttrykk for negative holdninger overfor muslimske personer. Men jeg vil igjen understreke at mye tyder på at gjennomføringsevnen hans for de videre angrepene etter dette drapet, den var lav, sa Green.

– Nødt til å skape et ansvarlig ordbruk

Filter Nyheter har i tillegg avslørt at siktede tidligere har vist interesse både for en bestemt høyreekstrem chatgruppe og for en muslimfiendtlig organisasjon.

– En 18-åring blir ikke radikalisert av seg selv, sier Arshad Jamil i MDN.
Foto : Scanppix

Nestleder i Muslimsk Dialognettverk (MDN), Arshad Jamil, er rystet over tankegodset som førte til drapet på Kampen.

– En 18-åring blir ikke radikalisert av seg selv. Her må de som deler høyreekstreme ytringer på nett, i valgkampen og ellers bli stilt til ansvar. Ord fører til handling, sier han til Utrop.

– En trussel mot fellesskapet

LIM-leder Sarah Gaulin skriver på Facebook at ekstremisme ikke bare er et samfunnsproblem på avstand, men også en konkret trussel mot enkeltmennesker, fellesskapet og tryggheten.

Sarah Gaulin i LIM sier ekstremisme er en alvorlig trussel uansett hvilken form den tar.

– Ekstremisme er en alvorlig trussel uansett hvilken form den tar. Vi vet hva islamistisk ekstremisme kan føre til. Vi vet hva høyreekstremisme kan føre til. Fellesnevneren er at ofrene alltid er mennesker som bare forsøker å leve livene sine. I dette tilfellet var det en kvinne som brukte sitt arbeid til å hjelpe andre.

Vil ha mer informasjonsdeling

Agenda-rådgiver Sylo Taraku, som også satt i Ekstremismekommisjonen, kaller drapet for “forferdelig og dypt urovekkende” i en Facebook-post.

Agenda-rådgiver Sylo Taraku vil ha lavere terskel for informasjonsdeling mellom offentlige etater.
Foto : Privat

Han mener instanser bør kunne dele informasjon når det gjelder potensiell voldelig ekstremisme.

– I Ekstremismekommisjonen var jeg opptatt av at det må bli lavere terskel for informasjonsdeling mellom offentlige etater. Nettopp fordi vi gang på gang har sett at dette har vært et problem. Jeg er derfor glad for at kommisjonen også foreslo dette. Det er likevel viktig å understreke at politiet ikke skal være et “meningspoliti”. Det er en vesensforskjell mellom generelle ekstreme ytringer og ytringer som indikerer en intensjon om handling.