Foto: Hina Aslam
– Jeg tenker at dette her er dessverre enda en sak som viser at vi har en flyktning- og asylpolitikk i Norge som ikke holder hverken etisk eller juridisk mål, sier stortingsrepresentant, Grete Wold (SV).
Hun reagerer etter å ha lest Utrop sin sak om Fares Ali Morad, som har levd i Norge i 19 år som papirløs. Han er jezidi, en forfulgt minoritet i Irak. Morad hevde han er statsløs.
I den tiden han har bodd i Norge har han søkt asyl og fått flere avslag, på den tiden har han også blitt far til en datter som er nå 11 år gammel.
– Jeg vet ikke hva som skjer nå. Jeg vet bare at jeg er her, og at datteren min trenger meg. Jeg vet ikke hvem jeg er på papiret, men i livet hennes er jeg pappa, har han uttalt tidligere til Utrop.
Akkurat nå sitter han på Trandum Utlendingsinternat, som skal sikre at Fares kan bli returnert ved tvang om myndighetene ønsker det. Advokaten til Fares, Jan Fredrik sand fra Lexit advokatene frykter at Fares kan bli returnert uten at myndighetene har vurdert saken hans på nytt, siden hans tilknytting til landet er styrket nå.
– Det har jeg erfart før. Det er brutalt. Når barnets beste ikke vurderes før tvangsinngrep gjennomføres, svikter systemet sitt ansvar, sa han til Utrop.
Instruks om barnas beste
I 2024 ble det innført en instruks for å styrke hensynet til barn i utlendingssaker. Wold og SV var de som fikk gjennom instruksen i regjeringen, men sier nå at den ikke fungerer slik den var ment.
– Det var jo akkurat det vi ikke så for oss. Dette har slår helt feil og rammer enkeltmennesker på en forferdelig måte, sier hun.
Til instruksen om barnas beste skal innføres, ble alle saker som berører barn stilles i bero.
Hun legger til at praksisen ikke har endret selv om sakene der barn er berørts skulle stilles i bero, fordi det stadig kommer flere kritiske saker frem..
– På tross av det, får vi flere og flere grelle eksempler. Det virker som det ikke er en vilje til å ta tak i dette. Utlendingsmyndighetene peker på politikerne, og politikerne peker tilbake på utlendingsmyndighetene. I mellomtiden begås det urett, og mennesker blir stående i sjakk matt, sier hun.
Bodd i landet i to tiår
Wold er særlig kritisk til at mennesker kan bo i Norge i årevis uten en endelig avgjørelse, slik som saken til Fares.
– Når man søker beskyttelse i Norge, skal saken behandles raskt og riktig. Man må slutte å jakte mennesker som har bodd her i mange år, og har fått en sterk tilknytting til landet og fått barn her. Det er et fullstendig misforstått oppdrag, sier hun.
Manglende rettssikkerhet
Hun deler bekymringen med advokaten til Fares og mener at dagens system skaper store barrierer for å få prøvd sakene sine rettslig.
– Vi ser at man blir helt avhengig av lokalsamfunn, veldedighet og spleis for i det hele tatt å få prøvd sakene sine. Sånn skal vi ikke ha det. Derfor ønsker vi å utvide ordningen med fri rettshjelp, slik at også mennesker i denne situasjonen faktisk har muligheten til å få belyst saken sin skikkelig, sier hun.
Barnets beste satt til side
Barn er ofte de som rammes hardest, påpeker Wold.
– Barnets beste blir nok en gang ikke hensyntatt. Innvandringsregulerende hensyn trumfer jussen, etikken og barnets beste. Det er ikke greit, sier hun.
Hun mener at systemet er blitt for komplisert og ufleksibelt.
– Vi har laget et system som setter mennesker i en «catch 22»-situasjon. Uansett hva man gjør, blir man stående fast. Hensynet til barnet og allmenn rettsoppfatning må spille en langt større rolle enn i dag, sier hun.
Oppfordrer statsråden
Wold etterlyser handling fra regjeringen.
– Statsråden burde sette seg inn i disse sakene, se på hva som kan gjøres innenfor dagens lovverk, og sørge for en rettmessig behandling. Jeg utfordrer statsråden til å bruke litt mer tid på Trandum og på disse sakene, for her er det mye å ta tak i, sier hun.
Hun avslutter med et håp for fremtiden.
– Uavhengig av hvem som blir sittende i regjering etter valget, må vi få en statsråd som ser til våre nye landsmenn – ikke bare bekymrer seg for kun ungdomskriminaliteten i gata.
