Foto: Dag Ringdal
- Sivashankar kåret til årets ingeniør av NITO - 16.12.2025
- Benjaminprisen til Sandvika videregående skole - 16.12.2025
- Fosterbarn kan miste morsmålet - 15.12.2025
HLF Rehabilitering tilbyr spesialisert rehabilitering på vegne av Helse Sør-Øst og har et landsdekkende tilbud med mestringskurs gjennom NAV for personer med ulike hørselsrelaterte utfordringer.
I tillegg driver de nettsiden Listen Up, som er rettet mot ulike innvandrermiljøer.
Utrop har snakket med audiopedagog og prosjektleder, Mathilde Lundby, på Lovisenberg.
Lundby ble ferdigutdannet i 2022 og har jobbet som audiopedagog i litt over tre år.
– En audiopedagog er en litt ukjent yrkesgruppe, men det er rett og slett en spesialpedagog med spesialisering innenfor hørsel. Vi jobber med ulike hørselsrelaterte tilstander. Vi kan jobbe på sykehus, som privatpraktiserende, i skoler og barnehager, eller på rehabiliteringsinstitusjoner slik jeg gjør nå, sier hun til Utrop.
Flerårig satsing
– Opprinnelig var det en annen audiopedagog som startet prosjektet, som tok initiativet, og dette var i to år fra 2023, etter forlengelse. Initiativtaker Priyanka Priyangha, har også erfaring fra voksenopplæringen. Hun så det samme som jeg gjorde: at hørselsproblemer er essensielt for språklæring. Dessverre er det mange som går med uoppdagede hørselsrelaterte utfordringer, som nedsatt hørsel eller tinnitus.
– Vi ser at det er lite informasjon om dette, og hvordan det påvirker språklæring. I tillegg er det behov for mer kunnskap innen helse og utdanning, og det er også mye stigma knyttet til det å ha nedsatt hørsel.
Hørselsskade assosieres med aldring
– Hvorfor er det et stigma knyttet til dette?
– Jeg tror mange oppfatter at det å ha nedsatt hørsel eller bruke høreapparater er noe som er assosiert med å være gammel og syk, noe som gjør at man ofte ikke vil snakke eller forholde seg til det.
Lundby sier fenomenet er utbredt i de fleste kulturer.
– Uansett om folk er født og oppvokst i Norge eller Somalia, ser vi det samme.
Flerspråklighet som ressurs
Nettsiden er på seks ulike språk.
– Vi har den på norsk, somali, polsk, arabisk, tamil og urdu.
Når man går inn på siden, kan man se ulike filmklipp med temaer.
– En film tar opp temaet nedsatt hørsel, hva det gjør og hvordan det påvirker deg. Vi har også informasjon om ulike yrkesgrupper som jobber med hørselsproblemer, som øre-nese-halslege, audiopedagog og audiograf. Hvordan helsepersonell kan hjelpe, og hvilke oppgaver de utfører.
En annen film viser hvordan hørselsproblemer påvirker jobb og utdanning.
– Vi har laget filmer med AI-genererte personer som informerer på ulike språk.
– Viktig å ha kunnskap
Formålet er å gi god informasjon om hørsel og øke kunnskapsnivået.
– Vi ønsker at alle som bor i Norge skal ha mer kunnskap om hørselsproblemer. For hørsel er viktig, ikke bare for språk, men også for sosial deltakelse. Våre erfaringer er at mange begynner å isolere seg når de får nedsatt hørsel. Det er også en mangel på kunnskap om bruk av høreapparat. Å bruke høreapparat når man først har fått det, er viktig for at det skal ha effekt.
– Hvordan finansieres HLF Rehabilitering?
– HLF Rehabilitering er en ideell organisasjon eiet av Hørselsforbundet. Våre tjenester finansieres gjennom driftsavtaler med NAV og Helse Sør-Øst. Vi tilbyr både mestringskurs gjennom NAV og rehabilitering via Helse Sør-Øst.
Gir individuell oppfølging
– Når det gjelder kursene, har dere ulike kurs for ulike språkgrupper?
– Kursene våre er på norsk, og rehabiliteringen er tilpasset for de med svakere norskferdigheter, hvor vi følger opp på individuell basis i stedet.
– Vi har også kombinasjonsløsninger, og enkelte kan få tolk når de følges opp individuelt. Under rehabiliteringen tilbyr vi også individuelle samtaler med brukerne, noe vi ikke tilbyr på mestringskursene.
Alle tilbudene blir også skrivetolket, forteller Lundby.
– Skrivetolkene skriver det som blir sagt. Vi håper på sikt å kunne tilby et litt bredere språktilbud, men forstår at dette kan være en lengre prosess.
Vært i kontakt med innvandrermiljøene
– Hva slags tilbud kunne dere tenkt å ha?
– Vi kan ha dagskurs med grunnleggende informasjon om bruk og stell av høreapparater, som kan gjennomføres med tolk.
– Har dere vært i kontakt med ulike innvandrerorganisasjoner for å nå frem til målgruppene?
– Vi har sendt ut informasjon om nettsiden til voksenopplæringssentre i Oslo og andre steder. Vi har også kontaktet frivillighetssentraler, frisklivssentraler, Mira-senteret, Stella kvinnesenter og andre organisasjoner som jobber med hørsel. Signo, som har audiograf ved sykehusets øre-nese-hals-avdeling, og flyktningtjenestekontorer, har også vært samarbeidspartnere når det er mulig. Vi har forsøkt å spre informasjonen så bredt som mulig, og har annonsert på nettsidene til Legeforeningen, Utrop, Utdanningsnytt og Din Hørsel.
Fastleger med viktig rolle
– Hvordan ser dere på fastlegenes rolle?
– Fastleger kan være en viktig kontaktflate for å spre informasjon om hørselshelse.
– Hvis fastleger ikke kan gi detaljert informasjon selv, kan de i alle fall henvise til relevante nettsider, slik at brukerne kan få informasjon på sitt eget språk.
– Siden stadig flere innvandrere vil bli eldre i årene som kommer, hvor mange tror dere kan være i HLFs målgruppe?
– Vi tror at målgruppen vil øke, og av den grunn er det viktig å oppdage hørselsproblemer tidlig. Tidlig oppdagelse gir mulighet for riktig hjelp til riktig tid.
– Leve fullverdige liv med hørselsskade
– Hvilke planer har dere fremover?
– Nettsiden er per i dag avsluttet som prosjekt. Vi fikk støtte til dette via stiftelsen Damm. På lang sikt håper jeg å kunne få midler til å oversette og utarbeide nettsiden til enda flere språk, slik at vi når flere. Å tilby gode flerspråklige tjenester er noe Hørselsforbundet har stort fokus på. Vi jobber kontinuerlig med å utvide tilbudet.
Hovedmotivasjonen er, ifølge Lundby, å redusere tabuet rundt nedsatt hørsel.
– Hørselsproblemer er viktige å ufarliggjøre, og det er fullt mulig å få god hjelp, slik at man kan leve godt med både tinnitus og nedsatt hørsel.
