Har religiøse bedre helse?

Forskning viser at religiøse muslimer har bedre helse enn ikke-religiøse muslimer. Har de også mindre diabetes og bedre kontroll på diabetes sin?

Lege og forsker Bushra Ishaq er postdoktor ved Senter for medisinsk etikk ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet doktorgradsavhandling om muslimers helse og diskriminering i Norge.

–Jeg har følt på en negativ og reduksjonistisk tilnærming til islam etter 9/11, noe som også har eksistert i det medisinske fagmiljøet og ble synlig under pandemien. Covid-19-pandemien rammet individer med innvandrerbakgrunn i særlig stor grad. Det ble skrevet at muslimer ikke brukte desinfeksjonsmidler fordi de inneholder alkohol. Argumentets konklusjon var at muslimer spredte smitten i det norske samfunnet. Jeg ville derfor vitenskapelig se på om det var en sammenheng mellom muslimsk tro og dårlig helseatferd, sier Ishaq.

Det eksisterer en forventning om at islam ikke er et gode i det norske samfunnet.

Å tro på islam, gir ikke dårligere helse

Hva fant du?

–Jeg fant at det ikke var noen sammenheng mellom muslimsk religiøsitet og dårlig helse og helseatferd.

Hadde du forventet å finne en slik sammenheng?

–Ja, fordi det eksisterer en forventning om at islam ikke er et gode i det norske samfunnet.

Viser forskning at det er en sammenheng mellom religion og helse?

–Det har vært mye forskning i USA på sammenhengen mellom kristen tro og helse, og det er også europeisk forskning som viser at jo mer du praktiserer den kristne troen, desto bedre helse har du. Min studie er den første studien i verden som ser på sammenhengen mellom muslimsk tro og helse på befolkningsnivå.

for de som går aktivt i moskéen eller deltar på religiøse muslimske samlinger, var resultatene enda bedre.

Religiøse muslimer har bedre helse enn ikke-religiøse muslimer

Hva fant du?

–Jeg fant at de som svarer at islam er viktig i livet deres, hadde bedre selvrapport helse enn de som svarer at islam ikke er viktig i livet deres. De hadde mindre grad av søvnproblemer og psykiske helseplager. I tillegg røyket de i mindre grad og drakk mye mindre alkohol. For de som svarte at de går aktivt i moskéen eller deltar på religiøse muslimske samlinger, var resultatene enda bedre.

Så jo oftere deltakerne svarte at de gikk i moskéen, jo bedre psykisk helse svarte de at de hadde?

–Ja, tallene viser det.

Hva med fysisk helse. Fant du noen sammenheng der?

–Når det gjelder fysisk helse, viser undersøkelsen at de som praktiserer islam mer, angir bedre helhetlig helse enn de som praktiserer troen i mindre grad. De som ofte går i moskéen svarer at de har færre problemer med nakke og rygg. De har også mindre forekomst av hjerte- og karsykdommer.

Studien omfattet også sammenhengen mellom grad av religiøsitet og diabetes.

Like lite som vi kan si at religion er årsak til, eller kan behandle, kreft, kan vi påstå at religion er årsak til, eller kan behandle, diabetes.

Religion verken hindrer eller kurerer fysiske sykdommer

Lily Bandehy jobbet som psykiatrisk sykepleier i 30 år i Norge før hun pensjonerte seg. Hun har muslimsk bakgrunn, har jobbet med diabetespasienter og er kritisk til forskningsrapporten til Bushra Ishaq. Især når det kommer til fysiske sykdommer som diabetes.

–Vi har to hovedformer for diabetes: diabetes 1 og diabetes 2. Diabetes 1 er en sykdom der kroppen slutter å produsere insulin, et hormon som er livsviktig. Derfor må diabetikeren tilføye kroppen insulin resten av livet. Usunn mat, overvekt og lite fysisk aktivitet er risikofaktorer ved diabetes 2, som er en arvelig og kronisk sykdom. Like lite som vi kan si at religion er årsak til, eller kan behandle, kreft, kan vi påstå at religion er årsak til, eller kan behandle, diabetes, sier hun.

Bandehy referer til en artikkel i tidsskriftet Sykepleien som beskriver MoRo prosjektet (Misjon på Romsås fra 2025). Artikkelen handler om en undersøkelse som viser at personer fra Sri Lanka, India og Pakistan i Oslo har høyere forekomst av diabetes 2 enn resten av befolkningen.

–Hvis Bushras undersøkelse var riktig, ville den pakistanske gruppen i Oslo hvor de fleste er troende muslimer, hatt lavere forekomst av diabetes 2. Nordmenn er generelt mindre religiøse enn innvandrere. Samtidig har de en mer aktiv livsstil og løper oftere, noe som kan være med å forebygge utvikling av diabetes 2, sier Bandehy.

Jeg opplevde i jobben min at mange troende hadde samvittighetskvaler og frykt fordi de ikke klarte å leve etter religiøse påbud og regler.

Sammenheng mellom religion og psykisk uhelse

Lily Bandehy mener at religion ikke har noe med fysisk sykdom å gjøre. Hvis det var en slik sammenheng, hadde ikke Afghanistan, som er et strengt muslimsk land, hatt verdens høyeste barnedødelighet. Imidlertid ser Bandehy en sammenheng mellom religion og psykisk helse. I sin yrkeskarriere møtte hun mange som slet med angst, depresjon, lav selvfølelse, usikkerhet og tvangstanker på grunn av religion.

–Jeg opplevde i jobben min at mange troende hadde samvittighetskvaler og frykt fordi de ikke klarte å leve etter religiøse påbud og regler. Det gjør at vi bør snakke om religionenes påvirkning på psykisk helse, men fysisk helse og diabetes har ikke noe med religion å gjøre. Her spiller faktorer som utdanning, ernæring og tilgang til helsehjelp inn, forteller den psykiatriske sykepleieren.

Ingen sammenheng mellom religion og diabetes

Forskningen til Ishaq gir Bandehy langt på vei rett. Studien viser ingen sammenheng mellom religion og diabetes.

–Jeg fant ingen sammenheng mellom religion og diabetes, selv om innvandrere fra muslimske land har vært overrepresentert på diabetes-statistikken de siste 20 år, sier Bushra Ishaq.

Hvordan forklarer du da at religiøse muslimer også har bedre fysisk helse enn ikke-religiøse muslimer?

–Det er viktig å presisere at dette er et tverrsnittstudie. Vi ser sammenhenger, men vet ikke hva som er årsaken til dem. Kanskje er de som går i moskéen mer sosialt aktive og har det vi kaller for god sosial kapital? Vi vet at et godt sosialt liv, er viktig for helsa. Kanskje ser de også mer positivt på livet? Det å tro på en overordnet makt og et liv etter dette, kan gi trygghet, ro og mer mening som kan bidra til at man mestrer livet bedre. Det kan gi mindre mentale problemer som angst. Det kan også være at de som går i moskéen gjør andre ting som er helsefremmende.

Konklusjonen på studien er at det er ingen bevis på at grad av muslimsk tro bidrar til dårlig helse eller dårlig helseatferd.

Ikke religion på resept

Ser du negative sider ved å knytte religion og helse sammen?  

–Religiøs fatalisme er observert i enkelte tilfeller. Det handler om at noen religiøse kan la være å søke helsehjelp fordi de mener at sykdommer kommer fra Gud, og at det er nok å be til Gud for å bli friske. Det er imidlertid en passiverende tolkning av religionen som vi ikke ser tegn til på befolkningsnivå. Majoriteten av religiøse lærde hevder at Gud har velsignet oss med en kropp. Mennesker har en plikt til å ta være på kroppen sin, og dermed søke helsehjelp ved behov. Kroppen er Guds skaperverk. Vi må passe på kroppen vår, slik som vi passer på dyrene og naturen. Det er tilliten Gud har gitt oss som forvaltere av hans skaperverk.

Bushra Ishaq så på sammenhengen mellom muslimsk tro, helse og helseatferd i sin studie. Hun har ingen tanker om at religion er svaret på alle helseutfordringer.

–Jeg mener ikke at vi skal gi religion på resept, eller at alle bør bli religiøse. Konklusjonen på studien er at det er ingen bevis på at grad av muslimsk tro bidrar til dårlig helse eller dårlig helseatferd, avslutter legen og forskeren.

Selv om grad av religiøsitet ikke kan ses i sammenheng med diabetes, så viser forskning at det å stå opp om morgenen og å ha jevn døgnrytme, gir bedre søvn og dermed bedre diabeteskontroll. Kanskje kan det å stå opp om morgenen og be morgenbønn hjelpe religiøse muslimer som har diabetes med å lage en helsefremmende døgnrytme? Når det er sagt, finnes det også ikke-religiøse måter å lage en jevn døgnrytme på. Det gjelder vel å finne det som passer for en selv.

Kulturhistorie:  RELIGION OG HELSE I NORGE OG EUROPA Å tenke at religion og helse henger sammen, er ikke fremmed for oss i Norge, i alle fall ikke om man ser på historien. Ane Ohrvik er professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo og har forsket på folkemedisin og medisinhistorie. – Jeg har forsket på det som handler om sykdomsbehandling i historiske kontekster i Norge og Europa. Religion kunne være forklaring på hvorfor folk ble syke eller ikke ble syke. Religion kunne også brukes til å behandle ved å be bønner eller ved signing – at sykdomsbehandlere leste bønner over den syke, sier hun. Er religion viktig i sykdomsbehandling i dag også?  –I 1680 eller 1780 var religion et sosialt, psykologisk og strukturerende element i hverdagen i Norge. Den plassen har ikke religion i dag. For å forstå religion i dag, må vi studere dagens situasjon og hvordan religion inngår. Religion er viktig for mange mennesker. Det kan være at religion fungerer lindrende. Tro gir håp, støtte og fellesskap.

Fakta om forskning:  HVORDAN FORSKERE BRUKER STATISTIKK Lars Østby er medforfatter av forskningsrapporten til Bushra Ishaq som er omtalt over. Hans jobb var å utvikle og finne relevant statistikk for studien. Østby forteller at statistikk av denne typen er basert på statistikk om personer, og har forankring i det sentrale Folkeregisteret. –Alle med lovlig opphold i Norge står i Folkeregisteret, sier forskeren. Spurte den enkelte om levekår og helse. Basis for statistikken i studien omtalt over var Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn (LKI) i 2016 og andre undersøkelser om befolkningens helse. Innvandrere fra 12 land var med i undersøkelsen. Fra hvert av landene ble 350 innvandrere stilt spørsmål om helse og levekår. –Alle som ble valgt ut til å svare på undersøkelsen hadde bodd minst to år i Norge, forteller Østby. Spurte også om helse og grad av religiøsitet LKI inneholder spørsmål om helse og grad av religiøsitet, og undersøkelsen spør om hvilken religion respondentene var oppdratt i, og om de fortsatt har denne (eller en annen religion) nå. Både LKI2016 og Bushras undersøkelser (både før og etter 2016) spurte om religion for å kunne identifisere de ulike religiøse gruppene i analysene. –Vi kan ikke i Norge opprette noe register med religiøs tilhørighet, men vi kan spørre, og så svarer de som vil besvare spørsmålet. De som i analysene blir omtalt som muslimer, er de som selv sier at de er det, forklarer Østby.

Andre artikler i denne serien:

Sover du godt? Dårlig søvn gjør noe med hormonene dine

Ny helserapport vekker bekymring

4 av 5 innvandrere har tillit til norsk helsevesen 

Hvordan sikre god diabetesbehandling for alle?