FHI oppfordrer innvandrere til å delta i folkehelseundersøkelsen

I år skal Folkehelseinstituttet (FHI) invitere 100.000 personer til folkehelseundersøkelse, og oppfordrer innvandrere til å svare.
Foto: Alex E. Proimos
Folkehelseinstituttet (FHI) inviterer nå 100 000 tilfeldig utvalgte personer over 18 år i hele Norge til å delta i Den nasjonale folkehelseundersøkelsen. Og vil mer enn gjerne ha med folk med innvandrerbakgrunn.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

Formålet med undersøkelsen er å oppnå bedre kunnskap om befolkningens helse og levevaner, noe som er avgjørende for å forbedre folkehelsearbeidet og helsetjenestene i landet. De utvalgte vil bli kontaktet direkte via SMS.

Folkehelseundersøkelsen, som først ble gjennomført som en pilot i 2020, gir innsikt som ikke finnes i nasjonale registre eller eksisterende regionale undersøkelser.

Undersøkelsen dekker temaer som fysisk og psykisk helse, søvn og levevaner, og gir Folkehelseinstituttet verdifull informasjon som brukes som grunnlag for folkehelsearbeid og videre forskning.

Guri Rørtveit, direktør i FHI, sier undersøkelsen vil gi bedre kunnskap om befolkningens helse og levevaner.
Foto : Folkehelseinstituttet

– Svarene fra de inviterte vil gi oss bedre kunnskap om befolkningens helse og levevaner, og vil bli brukt til å forbedre folkehelsen – og til viktig forskning, og vil bli til å forbedre folkehelsen. Forskning på disse svarene er viktig del av arbeidet vårt, sier Guri Rørtveit, direktør i Folkehelseinstituttet.

Nasjonalt sammenlikningsgrunnlag

Undersøkelsen gir en felles nasjonal målestokk som gjør det mulig å sammenligne fylker og befolkningsgrupper, oppdage endringer tidlig, og vurdere effekten av større tiltak og store hendelser.

– Når undersøkelsen gjentas årlig, kan vi følge trender, oppdage endringer tidlig og vurdere konsekvensene av store hendelser, som en pandemi. Det gjør prioriteringene mer treffsikre og målene for folkehelsearbeidet lettere å etterprøve, sier Øystein Vedaa, avdelingsdirektør og prosjektleder for undersøkelsen i Folkehelseinstituttet.

– For at tallene skal gjelde hele Norge, må alle grupper være representert, sier Øystein Vedaa, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet.
Foto : Folkehelseinstituttet

Et mangfold av stemmer

For å få et fullstendig bilde av helsesituasjonen i Norge, håper FHI å høre fra alle samfunnsgrupper.

– Vi er avhengige av et mangfold av stemmer for å forstå helseutfordringer på tvers av befolkningen, sier Vedaa.

– Hvorfor ser FHI dette som viktig?

– For at tallene skal gjelde hele Norge, må alle grupper være representert – også personer med innvandrerbakgrunn. Når de deltar, får vi et mer presist bilde av søvn, levevaner, helse og vanlige psykiske plager på tvers av regioner og grupper. Dette gjør at nasjonale råd, informasjon, politikkutforming og tiltak kan planlegges mer treffsikkert.

Ulike språk

Spørreskjemaene finnes på flere utvalgte språk i tillegg til norsk. Det gjør det enklere for flere å delta, også for dem som ikke behersker norsk så godt.

I fjor gjennomførte Oslo kommune og FHIen folkehelseundersøkelse i Oslo, med ekstra oppmerksomhet på innvandrerbefolkningen i byen.

Undersøkelsen ble oversatt til flere språk, og man forsøkte å nå denne delen av befolkningen med informasjonsmaterialet.

– Vi så blant annet at flere grupper oftere oppga dårligere egen helse enn resten av befolkningen, at psykiske plager og ensomhet var vanligere i noen grupper, at tannhelse og udekket behov for tannhelsetjenester pekte seg ut, mens alkoholforbruket var lavere i mange innvandrergrupper, sier han til Utrop.

Sammensatt helsesituasjon

Vedaa sier bildet er sammensatt og varierer mellom ulike fødelandsgrupper.

– I tidligere undersøkelser har vi sett at flere innvandrergrupper oftere rapporterer dårligere egen helse, mer ensomhet og tannhelseutfordringer, samtidig som alkoholforbruket er lavere i mange grupper. Det er store variasjoner, og årsakene er sammensatte. Den nasjonale undersøkelsen gjør det mulig å se om slike mønstre også gjelder andre steder i landet, og hvordan de utvikler seg over tid, sier Vedaa.

FHI oppfordrer også alle som mottar invitasjon på SMS, om å svare. Høy svarprosent er avgjørende for datakvaliteten og effektiviteten i det nasjonale folkehelsearbeidet.

– Skal folk vente på SMS?

– Ja, folk må vente på SMS. Kun de som mottar SMS er tilfeldig valgt fra Folkeregisteret, og de kan delta i undersøkelsen. Det er dessverre ikke mulig å delta hvis man ikke får denne SMS-en.

Håper at flest mulig svarer

– Henter FHI tilfeldig ut nummer fra Folkeregisteret?

– Nei, vi bruker kontaktinformasjon fra Kontakt- og reservasjonsregisteret.

Han presiserer når det gjelder lenke i SMS.

– Lenken i SMS-en går til FHIs landingsside, ikke direkte til undersøkelsen. Det er tydelig at lenken kommer fra fhi.no, noe som gjør den trygg å klikke på. Mange reagerer på direkte lenker til undersøkelsen fordi de kan se litt ukjente eller skumle ut, og dermed kan virke litt skremmende. Vi vil også legge ut informasjon øverst på nettsiden til Den nasjonale folkehelseundersøkelsen – FHI, om at undersøkelsen pågår og hvordan man kan delta hvis man har fått invitasjon via SMS.

– Vi håper mange vil delta. Alle opplysninger behandles trygt og i henhold til personvernregler. Resultatene kan ikke brukes til å identifisere enkeltpersoner, sier Vedaa.