Er høy KMI en risikofaktor for diabetes?

Kvinnene som ønsket å delta i studien rekrutterte hverandre, og totalt 168 kvinner ble med. Motivet var å bedre sin egen helse. Flere følte seg i dårlig form, og noen hadde lagt på seg etter at de flyttet til Norge.

Endring av livsstil

Ahmad Madar er forsker ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse ved Det medisinske fakultetet ved Universitetet i Oslo. Han ledet intervensjonsstudien som gikk over tre år frem til 2022. –Vi ønsket å sette i gang denne studien for å motivere kvinnene til å bli mer fysisk aktive og forbedre kostholdet, samt å lære mer om diabetes eller andre livsstilsykdommer, forteller forskeren.

Arfi Ali deltok inn i prosjektet både som koordinator og deltaker. Hun tok imot alle påmeldinger og delte de påmeldte inn i grupper med ulike dager og tider. – Tanken var at kvinnene skulle holde sammen som gruppe, og få et nettverk som kunne vare gjennom prosjektet, men også etter at det var ferdig, forteller hun.

Tanken var at kvinnene skulle holde sammen som gruppe

På første møte var det teori hvor det ble gitt informasjon om ernæring og sunt kosthold. Det ble også snakket om verdien av fysisk aktivitet. Så ble det målt blodtrykk, blodsukker og kolesterol. På frisklivssentralene ble det registrert høyde og vekt på deltakerne. Tre av fire hadde KMI-verdier over 30 Kg/m², noe som blir betegnet som fedme av helsepersonell.

– Flere innvandrere forteller at de opplever å gå opp i vekt etter å ha bodd i Norge i noen år, sier Madar. – Det kan skyldes flere forhold, men livsstilsfaktorer og endring av kosthold er mulige årsaker. Dette ble derfor sentrale tema i prosjektet.

Gode helseverdier

Resultatene på målingene av blodtrykk, blodsukker og kolesterol var bra. Deltakerne i studien hadde helseverdier innenfor normalområdet. Gjennomsnittlig blodtrykk hos kvinnene som i snitt var 47 år gamle, lå på 82/123. Ideelt blodtrykk for unge, friske personer er på 80/120. Alle kvinnene i studien hadde kolesterolverdier under 5, noe som er normalt. I tillegg hadde de fleste normale glukosefaktorer i blodet. Samtlige kvinner hadde somalisk bakgrunn.

kvinnene i studien hadde et ideelt blodtrykk og ellers gode helseverdier

I 2002 ble det gjennomført en liknende studie hvor personer blant annet fra Tyrkia, Sri Lanka og Pakistan deltok. Deltakerne ble spurt om de hadde kjent diabetes. Av kvinnene i studien svarte 8% fra Tyrkia, 10 % fra Sri Lanka og 14% fra Pakistan at de hadde diabetes. Gjennomsnittlig alder på kvinnene var 42 år ved svartidspunktet. Gruppen hadde normal vektvariasjon og flere hadde KMI innenfor normalverdiene. Selvrapportert diabetes inkluderer bare kjente tilfeller av diabetes.

– Vi må regne med at minst like mange hadde uoppdaget diabetes, sier Madar om studien fra 2002. Sykdommen gir ikke alltid symptomer.

I studiet fra 2022 ble det derimot målt HbA1c. HbA1c måler gjennomsnittlig blodsukkernivå over de siste månedene, også kalt langtidsblodsukker. Disse målingene kan med sikkerhet fortelle om en person har diabetes eller ikke.

kvinnene fra Somalia hadde mindre diabetes enn kvinnene fra de andre landområdene

Få hadde uoppdaget diabetes

Målingene av HbA1c i studien fra 2022 viste at 13 av de 168 kvinnene hadde diabetes. Det tilsvarer 7,7 i prosent og inkluderer både kjent diabetes og uoppdaget, eller udiagnostisert, diabetes. Hvorfor kvinnene med somalisk bakgrunn hadde mindre diabetes enn kvinnene fra de andre landområdene selv om de var overvektige, har ikke forskerne et klart svar på.

– Det er vanskelig å forklare vitenskapelig. Kanskje har det noe med hvordan fett akkumulerer, altså hvor det legger seg på kroppen. Afrikanske kvinner har ofte fett på hoftene og rompa. Kanskje er det fettet mindre farlig enn det som legger seg rundt magen. Fett som ligger på hoftene og rompa er mindre tilgjengelig fett. Det vil si at kroppen ikke bruker det, sier forskeren.

Betyr det at somaliere ikke er genetisk disponert for diabetes?

– Det kan hende, men vi vet lite om det. Det er ingen studier på dette fra den somaliske regionen og det er veldig lite forskning fra området. Kanskje forskningen ikke har prioritert det, da det forskes mest på smittsomme sykdommer, svarer han.

Fornøyd med prosjektet

Arfi Ali forteller at kvinnenettverket som ble dannet har fungert godt. Kvinnene ga hverandre mattips og startet treningsgrupper, og kvinnene møtes fremdeles flere ganger i uka for å gå turer eller trene sammen. Den aktive åttebarns-moren er intet unntak. – I dag startet vi dagen med svømming på Norges Idrettshøyskole, forteller hun.

Den yngste datteren ringer to ganger mens vi prater. Hun skal med faren på fisketur, og trenger noen råd fra mamma. Selv skal Arfi hjemom en tur før hun skal tilbake for fredagsaktiviteten i Tøyen foreldregruppe. Tøyen foreldregruppe er en frivillig organisasjon som Arfi Ali leder. Fredagskveldens tema er «Kvinner og jobb». Ekstern foredragsholder er innleid og inngår i en foredragsserie om norsk arbeidsliv. “Kvinner og fagforening” og “Arbeid og diskriminering” er de to neste foredragene i rekka. Før pleide pizza og cola være bevertningen på møtene. Nå serveres sunnere alternativer som frukt og suppe med brød. Og det drikkes te uten særlig sukker.

Hvis vi lærer en mor å være glad i seg selv og mestre livet, hjelper det også barna

Helseeffekter utover det planlagte

Enkelte av deltakerne i prosjektet opplevde å gå mye ned i vekt. Mange følte de ble kvitt smerter og at det ble lettere å bevege seg i hverdagen. Imidlertid var gjennomsnittlig vektnedgang i underkant av to kilo. Mulig har kvinnene fått mer muskulatur og mindre fett, slik at vektfordelingen er annerledes. Det sier KMI-målinger ingenting om.

Selv om kvinnene i studien hadde svært gode helseverdier selv ved prosjektstart, ser forskeren poenget med å endre livsstil. – Nå er kanskje verdiene for hjertesykdommer, kolesterol, blodsukker og blodtrykk bra, men i det lange løpet kan det bli annerledes. En sunn livsstil kan forebygge livsstilssykdommer senere i livet, sier Madar. – Det er også bra å gå ned i vekt for bevegelighet. Å bære på mange kilo belaster leddene i kroppen og kan føre til smerter.

Endringene kvinnene gjorde for å bedre sin egen helse, fikk ringvirkninger. De som hadde hjemmeboende barn eller ektefeller, forteller at familien også ble sunnere.

– Hvis vi lærer en mor å være glad i seg selv og mestre livet, hjelper det også barna. For når mor jobber med sin egen helse, jobber hun også med helsa til familien, sier Arfi.

– Mor er tross alt sjefen i hjemmet!

Relaterte artikler:

Fire av fem innvandrere har tillit til norsk helsevesen

Sover du godt? Dårlig søvn gjøre noe med hormonene dine

Ny helserapport vekker bekymring