Foto: Dag Ringdal
- Kunnskapsvariasjon blant nordmenn om menneskerettighetene - 18.12.2025
- Jobbtrening skaper reelle jobbsjanser - 18.12.2025
- – En kirke som er åpen for alle - 18.12.2025
Norsk helsetjeneste bygger på idealet om likhet, men overser hvordan mangfold former behov for omsorg, er hovedbudskapet i et innlegg i Sykepleien forfattet av OsloMet-stipendiat
– Når omsorg ytes uten å ta hensyn til at Norges befolkning blir stadig mer mangfoldig, antar vi at alles behov, sårbarhet og tilgang til tjenester er like. Da mister vi blikket for forskjeller som har betydning for den enkelte pasientens opplevelse av omsorg og trygghet, skriver innleggsforfatterne.
– Skal helsetjenesten fremme likeverd, må vi bort fra tanken om at likhet betyr å behandle alle likt.
Eldrehelse og omsorgsbyrde
Spesielt innenfor eldrehelse er dette noe som kan føre til økt omsorgsbyrde. Utfrodrigen er at tjenester utformet for majoritetsbefolkningen ikke tilpasses familier med migrasjonsbakgrunn.
– Å bo hos forskjellige familiemedlemmer fører ofte til flere adresse- og kommuneendringer. Dette gjelder mange migrantfamilier som deler det praktiske og emosjonelle omsorgsansvaret kollektivt mellom søsken og slekt, fordi behovene ofte er for omfattende til at ett familiemedlem kan håndtere dem alene. Disse familiene kan risikere å falle utenfor ordninger for støtte fordi praksisene deres ikke passer inn i systemet. Omsorg som tilbys “likt” uten hensyn til kontekst, kan i praksis forsterke forskjeller.
Også ulike behov blir ikke sett på utifra “likhetsprinsippet”.
– Kjønns- og religionsrelaterte ønsker som å få hjemmesykepleier av samme kjønn, blir ofte ikke ivaretatt. når omsorgen gis av helsepersonell, kan familieinvolvering tidvis oppfattet som forstyrrende. Det er på tide å slutte å se migranters behov som ekstraordinære eller som avvik.
Forskjeller som oversees
Tayyab Choudri i Internasjonal helse- og sosialgruppe (IHSG) deler selv bekymringen som tas opp i artikkelen.
Han viser til at IHSG i over 25 år arbeidet med flerkulturell kompetanse og ser daglig hvordan “one-size-fits-all”-tilnærmingen svikter.
– Når helsetjenesten behandler alle likt, overses ofte reelle forskjeller i språk, kultur, migrasjonshistorie og familiestruktur. Dette skaper utrygghet og kan føre til at sårbare grupper ikke får den hjelpen de trenger, sier han til Utrop.
Kultur- og språkkompetanse
IHSG anbefaler ulike tiltak for å få gjort noe med denne problemstillingen.
– Vi bør ha kultur- og språkkompetanse i alle ledd av helsetjenesten. I tillegg kjønns- og familiesensitive tiltak, som valgfri kjønnsstyrt pleie, interseksjonelle vurderingsverktøy som fanger opp komplekse omsorgsbehov, og lavterskeltilbud som flerspråklige møteplasser.
– Lik behandling er ikke alltid rettferdig behandling. Vi må tilpasse helsetjenester slik at alle opplever trygghet og likeverd, sier han.
